| dc.description.abstract | Oppgaven min tok for seg temaet anskaffelse av en prosjektleder til et komplekst prosjekt. Prosjektet skulle være bestilt av en offentlig oppdragsgiver. Offentlige anskaffelser utgjør om lag 300 milliarder av Norges årlige statsbudsjett. Når offentlige midler blir benyttet til anskaffelser er det en forutsetning at midlene blir benyttet effektivt og hensiktsmessig.
Oppgaven retter seg inn mot anskaffelser av en prosjektleder isolert sett. Dette vil si at jeg kun studerer anskaffelsesprosessene av en prosjektleder, og ikke andre elementer som skal leveres til det aktuelle prosjektet.
Et sentralt spørsmål når det gjelder valg av en prosjektleder er hva som bør vurderes og virke inn på valget av prosjektleder. Pris er naturlig nok et element som er med i vurderingen. Andre tenkelige elementer er prosjektlederens kompetanse. I utgangspunktet vil det være slik at en flink prosjektleder blir belønnet med høyere lønn enn en mindre dyktig prosjektleder. Ved å velge en god prosjektleder vil mulighetene for et å gjennomføre et suksessfylt prosjekt bli styrket i forhold til å velge en mindre flink prosjektleder. Om resonnementet stemmer, vil det kunne lønne seg å velge en prosjektleder med god kompetanse selv om dette i utgangspunktet er dyrere enn en mindre kompetent prosjektleder. Dermed er det slik at elementene pris og kompetanse må vurderes opp mot hverandre i en anskaffelsesprosess for å kunne komme fram til det økonomisk mest fordelaktige valget av en prosjektleder.
En av problemstillingene i oppgaven var følgende:
Hvordan dimensjonere og vektlegge kvalitative tildelingskriterier i en anskaffelsesprosess der alle elementer ved et prosjekt kan påvirkes av prosjektleder?
Når det gjelder svar på dette spørsmålet må det først gjøres et par presiseringer. Jeg benyttet tall materiale fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF). Ved hjelp av dette kom jeg fram til at det var kriteriene utdanning, erfaring og relevans av utdanning og erfaring som var de kvalitative kriteriene som en prosjektleder kunne vurderes ut fra. En av grunnene til at nettopp disse kriteriene ble valgt var fordi de var målbare ut fra de statistiske forholdene, samt at de tilfredsstiller det lovmessige kravet om at kvalitative kriterier skal være objektive ved en anskaffelsesprosess.
Videre måtte jeg også lage en honorarutregningsmodell som skulle vise hva det kunne ventes at et firma ville kreve i honorar for utleie av en prosjektleder med bestemte egenskaper.
iii
Denne fungerte slik at jo bedre kompetanse en prosjektleder hadde i forhold til de kvalitative kriteriene, jo høyere ble honoraret for den aktuelle prosjektlederen. Dette skulle da gjenspeile at kvalitet i form av kompetanse kostet, og utviklingen av honorarmodellen ble gjort på bakgrunn av innhentet materiale fra RIF.
Selve dimensjoneringen av de kvalitative kriteriene ble gjort ved hjelp av ETP-modellen. Dette er en alternativ tildelingsmodell som vektlegger mer enn bare pris ved anskaffelser. I en vurderingssituasjon vil ETP modellen straffe manglende kompetanse med et tillegg i prisen, slik at tilbudets ekvivalente tilbudspris (ETP) blir høyere enn den i utgangspunktet var. En av de store fordelene med modellen er at den også kan benyttes til å dimensjonere hvordan de kvalitative kriteriene skal vektlegges. En forutsetning for at dimensjoneringen skal kunne gjøres er at de kvalitative kriteriene kan tallfestes gjennom karakterer. I mitt tilfelle benyttet jeg en karakterscore fra 1 til 5, der 1 var det laveste og 5 den høyeste poengscoren en tilbyder kunne oppnå på et kvalitativt kriterium. Karaktersettingen ble for øvrig gjenspeilet i honorarmodellen, der høye karakterscorer ga høyt honorar.
For å kunne gjennomføre dimensjoneringen benytte jeg fire fiktive tilbydere som krevde ulikt honorar og hadde ulike karakterer. Grunnen til at jeg benyttet fire fiktive tilbydere var at det trengtes for å kunne dimensjonere de tre kvalitative kriteriene. Selve dimensjoneringen av et kriterium ble gjort ved at for eksempel tilbyder 1 og tilbyder 2 krevde ulikt honorar. Honorarforskjellen kunne relateres til en forskjell i karakterscoren for utdanning, og på bakgrunn av dette ble kriteriet dimensjonert. Tilsvarende ble gjort for å dimensjonere de to andre kriteriene.
Ved å gjennomføre dimensjoneringen på dette grunnlaget kom jeg fram til at utdannelse skulle bli vektlagt 25 %, erfaring 44 % og relevans 22 %. I tillegg oppga dimensjoneringen at det var en restkapasitet på 9 % i modellen. Restkapasiteten kunne da enten bli fordelt på de andre kriteriene, eller bli benyttet til andre kvalitative kriterier ved praktisk bruk av modellen.
Vektleggingen indikerer at de tre kvalitative elementene er svært sentrale ved valg av en prosjektleder. Selve vektleggingen av kriteriene seg imellom er også et interessant funn. Vektleggingen viser at erfaring nesten har like stor betydning som de to andre kvalitative kriteriene til sammen. Vektleggingen viser dermed at kompetanse både i form av formell grad slik som utdanning og i form av yrkeserfaring er elementer som bør ha betydning ved valg av prosjektleder.
iv
Den andre problemstillingen min gikk på om kompetansens verdi kan bevises og måles, og de ble skilt ut i 2 delspørsmål:
Delspørsmål 1: Kan det vises at kompetanse bør verdsettes i anskaffelser?
Svaret her er at dette kan bevises. Dimensjoneringen av de kvalitative kriteriene i ETP-modellen tar som forutsetning at forskjellige prosjektledere og deres firma får honorar basert på prosjektlederens kompetanse. Om det er forskjell i honoraret vil det gjenspeile en forskjell i kvaliteten. Selve dimensjoneringen i ETP modellen blir gjort ved at de forskjellige fiktive tilbudene har ulike honorar som gjenspeiler kvaliteten. For å kunne dimensjonere kriteriene fikk de ulike tilbudene forskjellig tillegg i prisen slik at deres ETP verdi ble lik. Når honorarene i utgangspunktet var ulike for de fiktive tilbyderne, men deres ETP verdi ble lik, viser dette at kompetanse bør vektlegges i anskaffelsesprosesser.
Delspørsmål 2: Hvor mye ekstra vil en oppdragsgiver være villig til å betale for en prosjektleder med «riktig» kompetanse?
Når det gjelder hvor mye ekstra oppdragsgiveren vil være villig til å betale for bedre kvalitet avhenger dette i stor grad av den konkret situasjonen. Vektleggingen og betalingsvilligheten for ekstra kvalitet vil kunne variere fra prosjekt til prosjekt. Jeg velger ikke å omtale disse funnene noe nærmere siden det er svært mye usikkerhet inne i bildet, og situasjonen vil kunne variere fra prosjekt til prosjekt. Uansett viste utregningene mine at oppdragsgiver bør være villig til å betale ekstra for bedre kvalitet, og ved et konkret prosjekt kan det regnes ut hvor mye ekstra oppdragsgiveren bør være villige til å betale for konkrete kvalitative egenskaper i form av prosjektlederens kompetanse.
Det må også sies at utregningene og konklusjonene jeg er kommet fram til bare er et forsøk på å kunne forklare virkelighetens mekanismer. Funnene kan indikere og signalisere noe, men det er på langt nært sikkert at dette stemmer overens med virkeligheten. | no_NO |
