| dc.description.abstract | 15. september 2008 gikk den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers konkurs. Fallet markerte starten på den tyngste nedgangsperioden i verdensøkonomien siden 2. verdenskrig. Krisen rammet nasjoner over hele verden og medførte alvorlige konsekvenser for internasjonale finansmarkeder. Norge befinner seg blant landene som har klart seg best gjennom den internasjonale finanskrisen. Likevel fikk også Norge merke krisen, hovedsakelig i form av likviditetsproblemer og et kraftig fall på Oslo Børs.
Den internasjonale finanskrisen avdekket svikt i en rekke store internasjonale bankers risikostyring som følge av uheldige og kortsiktige bonusordninger, samt i forbindelse med offentlig regulering og tilsyn av finansnæringen. Internasjonalt har det derfor i etterkant blitt økt oppmerksomhet omkring betydningen av godtgjørelse og godtgjørelsesstrukturer for finansiell stabilitet. Dette dannet grobunn for en norsk regulering av godtgjørelse i finanssektoren, og bunnet ut i en ny forskrift for godtgjørelsesordninger som trådte i kraft 1. januar 2011.
Denne utredningen søker å svare på hvilken betydning insentiver i finansnæringen hadde for den internasjonale finanskrisen i 2007-2008, samt norske bankers bruk av variabel belønning og hvordan de nye reglene for godtgjørelse har påvirket deres variable godtgjørelsespraksis. Første del av oppgaven omhandler relevant teori omkring insentiver, variabel avlønning og finansielle kriser, før en gjennomgang av den internasjonale finanskrisen og de nye reglene for godtgjørelse i finanssektoren vil bli presentert. Deretter følger metode og presentasjon og drøfting av funn. Svarangivelsen fra bankene er innhentet ved en spørreundersøkelse.
Konklusjonen på utredningen er at den internasjonale finanskrisen i 2007-2008 ikke var forårsaket av én enkelt årsak, men at uheldige insentiver i finansnæringen var en sentral bidragsfaktor. Norge, på sin side, beholdt en relativt stabil bankvirksomhet i forbindelse med krisen, og kunne vise til et moderat omfang av bonusordninger både før og etter de nye reglene. Den generelle holdningen blant de forspurte norske bankene er at de nye reglene ikke har medført vesentlige endringer for deres godtgjørelsespraksis. Videre mener flertallet av respondentene at reglene i liten grad er nødvendige for deres spesifikke foretak, men at de likevel er svært nødvendige for Norge. | no_NO |
