dc.description.abstract | Landbrukssamvirkene opplever i dag et stort og økende press fra mange hold når det gjelder
selve ordningen med markedsregulering, økt konkurranse fra uavhengige aktører og krav om
billigere matvarepriser. Denne oppgaven fokuserer på landbrukssamvirket, hva en slik
organisasjonsform innebærer av fordeler og ulemper for medlemmene og hvorfor
primærprodusenter velger å være tilknyttet denne. Videre ser jeg på hva som er denne
organisasjonsformens styrker og svakheter, spesielt når de blir utsatt for sterk konkurranse fra
uavhengige aktører.
For å samle inn informasjon, ble det sendt ut en spørreundersøkelse til medlemmer av Nortura
i Rogaland som i hovedsak produserer gris og/eller storfe. Spørreskjemaet ble distribuert via
e-post ved hjelp av det webbaserte programmet ”SurveyXact”. E-postadresser ble skaffet
gjennom Produsentregisteret, som hadde 1615 registrerte produsenter i dette området, men
kun 1028 stykker som var registrert med e-postadresser. Det endelige utvalget ble på 879 på
grunn av ulike frafall, og 349 gjennomførte undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på
39,7.
Undersøkelsen viser at den sosiale kapitalen gjennom de tradisjonelle samvirkeverdiene som
solidaritet, likeverd, demokrati, tillit og stolthet fremdeles er tilstedet blant medlemmene av
samvirket. På spørsmål om de ville vurdere et tilbud fra et annet mottak dersom tilbudet
innebar økt inntekt, svarte hele 56 prosent nei, 26 prosent svarte ja og 18 prosent var usikre.
Den viktigste faktoren for å takke nei er behovet for å stå sammen og beskytte seg mot
markedskreftene, med hele 85 prosent oppslutning. Deretter fulgte samvirkeprinsippene og
ideologien med 75 prosent og så ønsket om å sikre produksjon i hele landet med 49 prosent
oppslutning. De mer forretningsmessige og sosiale sidene, som Norturas servicetilbud eller
sosiale tiltak, har mindre betydning. Det er få som blir værende i samvirket av frykt for å bli
sett ned på av omgivelsene.
Gjennom en regresjonsanalyse forsøkte jeg å si noe om hvilke faktorer som kan predikere
sannsynligheten for at et medlem vil svare nei på tilbud fra andre mottak som innebærer en
høyere inntekt. Resultatet viser at jo sterkere medlemmenes lojalitet basert på tradisjoner og
solidaritet er, jo større er sannsynligheten for at de vil takke nei til tilbud. Dersom
medlemmene derimot har en lojalitet basert på vaner og makt, viser resultatet at jo sterkere denne er, jo mindre er sannsynligheten for at de vil takke nei til tilbud. Engasjerte medlemmer
i den forstand at de som regel alltid stiller på årsmøtene, har mye større sannsynlighet til å si
nei til tilbud enn medlemmer som sjelden eller aldri stiller på årsmøtene. Medlemmer som er
positivt innstilt til å betale inn mer obligatorisk andelstilskudd dersom Nortura trenger det, har
en høyere sannsynlighet for å si nei til tilbud enn medlemmer som ikke vil bidra med økt
andelstilskudd. Til slutt i spørreskjemaet fikk medlemmene spørsmål om å si hvor fornøyd de
er med samvirket totalt sett på en skala fra 1 til 5. Medlemmer som svarte 1 til 2 (svært
misfornøyd eller misfornøyd) har 91 prosent mindre sannsynlighet for å svare nei på tilbud i
forhold til de som har svart 4 eller 5 (fornøyd eller svært fornøyd). Medlemmer som svarte 3
(verken/eller) har 88,3 prosent mindre sannsynlighet for å svare nei på tilbud enn gruppen
som svarte 4 eller 5.
Teorien hevder at samvirkemodellen har en rekke iboende svakheter som kan gi problemer
for disse organisasjonene, spesielt i møte med sterk konkurranse fra andre aktører. På
bakgrunn av dette har jeg sett på medlemmenes investeringslyst, deres engasjement med
driften av Nortura og om det er stor enighet mellom ledelsen og medlemmene i valg av mål
og strategier for samvirket. Ut i fra analysen av spørreskjemaet og en rekke handlinger eller
intensjoner fra Norturas side, er det ting som tyder på at disse problemene er tilstedet og som
sannsynligvis vil gi store utfordringer i årene som kommer. | no_NO |