Det norske landbrukssamvirket : organisasjonsformens styrker og svakheter i møte med sterk konkurranse

Abstract

Landbrukssamvirkene opplever i dag et stort og økende press fra mange hold når det gjelder selve ordningen med markedsregulering, økt konkurranse fra uavhengige aktører og krav om billigere matvarepriser. Denne oppgaven fokuserer på landbrukssamvirket, hva en slik organisasjonsform innebærer av fordeler og ulemper for medlemmene og hvorfor primærprodusenter velger å være tilknyttet denne. Videre ser jeg på hva som er denne organisasjonsformens styrker og svakheter, spesielt når de blir utsatt for sterk konkurranse fra uavhengige aktører. For å samle inn informasjon, ble det sendt ut en spørreundersøkelse til medlemmer av Nortura i Rogaland som i hovedsak produserer gris og/eller storfe. Spørreskjemaet ble distribuert via e-post ved hjelp av det webbaserte programmet ”SurveyXact”. E-postadresser ble skaffet gjennom Produsentregisteret, som hadde 1615 registrerte produsenter i dette området, men kun 1028 stykker som var registrert med e-postadresser. Det endelige utvalget ble på 879 på grunn av ulike frafall, og 349 gjennomførte undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 39,7. Undersøkelsen viser at den sosiale kapitalen gjennom de tradisjonelle samvirkeverdiene som solidaritet, likeverd, demokrati, tillit og stolthet fremdeles er tilstedet blant medlemmene av samvirket. På spørsmål om de ville vurdere et tilbud fra et annet mottak dersom tilbudet innebar økt inntekt, svarte hele 56 prosent nei, 26 prosent svarte ja og 18 prosent var usikre. Den viktigste faktoren for å takke nei er behovet for å stå sammen og beskytte seg mot markedskreftene, med hele 85 prosent oppslutning. Deretter fulgte samvirkeprinsippene og ideologien med 75 prosent og så ønsket om å sikre produksjon i hele landet med 49 prosent oppslutning. De mer forretningsmessige og sosiale sidene, som Norturas servicetilbud eller sosiale tiltak, har mindre betydning. Det er få som blir værende i samvirket av frykt for å bli sett ned på av omgivelsene. Gjennom en regresjonsanalyse forsøkte jeg å si noe om hvilke faktorer som kan predikere sannsynligheten for at et medlem vil svare nei på tilbud fra andre mottak som innebærer en høyere inntekt. Resultatet viser at jo sterkere medlemmenes lojalitet basert på tradisjoner og solidaritet er, jo større er sannsynligheten for at de vil takke nei til tilbud. Dersom medlemmene derimot har en lojalitet basert på vaner og makt, viser resultatet at jo sterkere denne er, jo mindre er sannsynligheten for at de vil takke nei til tilbud. Engasjerte medlemmer i den forstand at de som regel alltid stiller på årsmøtene, har mye større sannsynlighet til å si nei til tilbud enn medlemmer som sjelden eller aldri stiller på årsmøtene. Medlemmer som er positivt innstilt til å betale inn mer obligatorisk andelstilskudd dersom Nortura trenger det, har en høyere sannsynlighet for å si nei til tilbud enn medlemmer som ikke vil bidra med økt andelstilskudd. Til slutt i spørreskjemaet fikk medlemmene spørsmål om å si hvor fornøyd de er med samvirket totalt sett på en skala fra 1 til 5. Medlemmer som svarte 1 til 2 (svært misfornøyd eller misfornøyd) har 91 prosent mindre sannsynlighet for å svare nei på tilbud i forhold til de som har svart 4 eller 5 (fornøyd eller svært fornøyd). Medlemmer som svarte 3 (verken/eller) har 88,3 prosent mindre sannsynlighet for å svare nei på tilbud enn gruppen som svarte 4 eller 5. Teorien hevder at samvirkemodellen har en rekke iboende svakheter som kan gi problemer for disse organisasjonene, spesielt i møte med sterk konkurranse fra andre aktører. På bakgrunn av dette har jeg sett på medlemmenes investeringslyst, deres engasjement med driften av Nortura og om det er stor enighet mellom ledelsen og medlemmene i valg av mål og strategier for samvirket. Ut i fra analysen av spørreskjemaet og en rekke handlinger eller intensjoner fra Norturas side, er det ting som tyder på at disse problemene er tilstedet og som sannsynligvis vil gi store utfordringer i årene som kommer.