To-faktor prisingsmodell : kan Fama-French faktorene, SMB og HML, erstattes av bare én enkel faktor?

Abstract

Stattman (1980) og Rosenberg, Reid og Lanstein (1985) dokumenterte at det fantes en verdipremie knyttet til selskaper med høy bokført verdi relativt til markedsverdi. Banz (1981) og Reinganum (1981) dokumenterte at det fantes en størrelsespremie knyttet til små selskaper. Disse anomaliene, eller avvikene fra kapitalverdimodellen, la grunnlaget for at Fama og French (1993) utvidet kapitalverdimodellen med de to nye faktorene, SMB og HML. Det viste seg at Fama-French tre-faktor modellen klarte å forklare avkastningen til selskaper sortert etter størrelse og verdi bedre enn hva kapitalverdimodellen klarte. I litteraturen er det likevel lite enighet i hvorvidt størrelse og verdi er mål på hverken skjulte risikofaktorer eller anomalier. Det spekuleres også i om både SMB og HML egentlig skyldes samme årsak. I denne oppgaven konstruerer jeg en ny risikofaktor som jeg kaller X-faktor. Denne risikofaktoren vil sammen med meravkastningen til markedet utgjøre en to-faktor modell. Ved hjelp av tidsserietester finner jeg at to-faktor modellen ser ut til å gjøre en bedre jobb enn både kapitalverdimodellen og Fama-French tre-faktor modellen i å forklare avkastningen til en rekke forskjellige porteføljer for perioden juli 1951 til desember 2010.