Investeringshorisont og giring: er Hermanrud ennå bull på XACT BEAR?

Abstract

I 2008 ble børshandlede indeksfond med giring - uformelt kjent som BULL- og BEAR-fond - lansert i Norge. Man kunne da investere i et instrument som gav dobbel avkastning av Oslo Bors uten˚a oppta gjeld selv og like enkelt som kjop og salg av vanlige aksjer. Fondene ble godt mottatt av markedet. Finanspressen var positive. Flere tungvektere, deriblant Peter Hermanrud i First, uttalte seg i positive ordelag om instrumentenes praktiske verdi i en portefolje. Hermanrud investerte millioner. Halvannet ˚ar senere begynte de forste negative omtalene˚a dukke opp i mediene og i forskningsartikler. Det viste seg at investorer og r˚adgivere ikke hadde forst˚att hva fondenes stiavhengighet innebar for prisdynamikken. Det gjorde at man som investor i fondene p˚adro seg ekstrakostnader bare p˚a grunn av instrumentenes struktur. Nevnte Hermanrud endte til slutt opp med˚a gjore helomvending og anbefale investorer ˚a skape giringen fondene gir mot Oslo Bors p˚a en annen, billigere m˚ate – bel˚ante indeksfutures. N˚ar en erfaren investor som Peter Hermanrud kan gjore slike feil med et investeringsprodukt er det mulig at andre kan ha gjort liknende feil. Studier i utlandet har vist at investorer gjennomsnittlig har andeler i borshandlede indeksfond med giring i portefoljene sine mye lenger enn ´en dag. Denne oppgaven gjor undersokelsen p˚a de borshandlede indeksfondene med giring ved Oslo Bors. Siden meglernes handelsdata har vart taushetsbelagt benyttes i stedet en modell til ˚a estimere investorenes tidshorisonter i de girede indeksfondet. Som en egen analyse benyttes artikler i finanspressen som utgangspunkt for ˚a estimere de prosentvise kostnadene Peter Hermanrud hadde i sin millioninvestering i BEAR-fondet. Det viste seg at han sannsynligvis hadde kostnader mellom 2-4%, langt over 0,8% som prospektet antyder p˚a investeringen. Tre tidsperioder undersokes: De forste handelsdagene etter at fondene ble lansert, dagene etter Lehman-konkursen 15. september 2008 samt en stikkprove fra slutten av 2011. Periodene velges for ˚a forsoke ˚a si noe om det har vart laring hos investorene fra lansering og frem til slutten av 2011. Det tas en stikkprove fra tiden rundt Lehman-konkursen da dette var en spesielt volatil periode med gode muligheter for rask gevinst for de flinkeste spekulantene. Resultatene fra modellen varierer noe mellom tidsperiodene, men det er en klar trend: Modellen finner indikasjoner p˚a at investorene i de norske borshandlede indeksfondene eier andeler lenger enn ´en dag. I snitt er det bare 10-30% av andelene som bytter hender etter ´en dag. De resterende andelene eies av mer eller mindre langsiktige investorer. Det synes ikke ˚a vare noen laring blant investorene fra lansering i 2008 frem til slutten av 2011. I stikkproven fra dagene rundt Lehman-konkursen indikerer modellen at investorene 3 var litt raskere til˚a selge unna, men fortsatt var det ikke slik at majoriteten var investorene eide andeler i maksimalt ´en dag. Det virker ogs˚a ˚a vare forskjell p˚a DNB- og XACT-fondenes investorer. Investorene i DNB-fondene har konsekvent lenger tidshorisont. Da DNBs BEAR-fond ble lansert tok det gjennomsnittlig hele 25 dager for en andel ˚a bli videresolgt (14 dager for XACTs tilsvarende BEAR-fond). Et tilsvarende misforhold mellom investorenes tidshorisonter er synlig ogs˚a i de to andre tidsperiodene som ble undersokt. Investorene som bruker instrumentene i en langsiktig strategi eksponerer seg for unodige kostnader. En annen m˚ate ˚a skape giringen fondene gir mot Oslo Bors - indeksfutures - presenteres i stedet. Det har blitt vist i litteraturen at denne metoden er mer effektiv og det har blitt tatt opp i mediene. Allikevel ser det ut til at mange investorer ikke bruker denne muligheten. Salgsvolumene i de girede indeksfondene indikerer det. Det gir grunn til ˚a sporre seg om produktene er for avanserte for m˚algruppene de markedsfores til. Det er mulig at markedet er modent for et nytt produkt. Oppgaven drøfter til slutt disse sporsmålene.