| dc.description.abstract | I 2011 utgjorde Norges utgifter til helsesektoren 10 % av statsbudsjettet, noe som tilsvarer ca. 250 milliarder kroner. Av dette var 100 milliarder kroner utgifter til spesialisthelsetjenesten, det vil si sykehussektoren. Størrelsen på Norges helseutgifter og ressursprioriteringen innad i helsesektoren er i dag utsatt for store diskusjoner. Disse dreier seg blant annet om prioritering av ulike pasientgrupper og hvordan finansieringssystemet påvirker dette. Vi har i denne masteroppgaven, som en del av vår mastergrad i økonomisk styring og prosjektledelse ved UiA, undersøkt om det innsatsstyrte finansieringssystemet i helsesektoren kun er et finansieringssystem eller også et insentivsystem.
Vi har benyttet et eksplorativt forskningsdesign og kvalitativ metode hvor datainnsamlingen har skjedd gjennom intervjuer, samt en gjennomgang av offentlige rapporter, avisartikler etc. For å belyse de ulike synspunktene i helsesektoren har vi gjort et strategisk utvalg av informanter som representerer de ulike instansene i styringslinjen. Vi gir i kapittel 2 og 3 en innføring i organisering og finansiering av helsesektoren, samt relevante teorier for oppgaven. Vi har også satt det norske systemet i et internasjonalt perspektiv.
Da helsesektoren omfatter mange forskjellige helsetjenester og profesjoner, har det vært nødvendig å foreta avgrensninger i oppgaven. Vi har derfor valgt å se på fysisk helse (somatikk), som den innsatsstyrte finansieringen er rettet mot. Videre er det legene som har størst beslutningsmyndighet tilknyttet pasientbehandlingen og refusjonen fra den innsatsstyrte finansieringen, samtidig som finansieringen kan ha en påvirkning på legenes arbeid. Vi har derfor valgt å rette fokus mot legenes beslutninger.
Til slutt drøfter vi problemstillingen ved å sammenstille teori og de innsamlede dataene, for så å trekke tråder mellom disse. Gjennom arbeidet med oppgaven har vi kommet frem til at det ikke er et klart svar på om det innsatsstyrte finansieringssystemet oppfattes som et rent finansieringssystem eller også et insentivsystem. Helsedirektoratet er klare på at finansieringssystemet ikke skal påvirke prioriteringene mellom pasientgrupper. Informantene nedover i styringslinjen hevder imidlertid at systemet enkelte ganger kan gjøre det. Ut fra vår vurdering er det ingen tvil om at dette er et finansieringssystem, men det har i tillegg elementer av insentiver i seg. Den innsatsstyrte finansieringen vil derfor alltid inneholde enkelte insentiver som kan oppmuntre til en uønsket vridning mot de pasientbehandlingene som er mest lønnsomme for sykehusenes inntjening. Til tross for dette mener vi at systemet primært er et finansieringssystem som oppfordrer til en kostnadseffektiv pasientbehandling. | no_NO |
