| dc.description.abstract | I denne oppgaven undersøker jeg hvordan finanskrisen i 2008 påvirket verdirelevansen til regnskapsinformasjonen til henholdsvis høy- og lavteknologiske selskaper i Norge. Jeg bruker en deduktiv tilnærming, der jeg ut ifra en teoretisk referanseramme fremsetter hypoteser som jeg tester ved bruk av empiriske data. For å teste hypotesene bruker jeg den såkalte prismodellen, som er mye brukt i verdirelevansforskning. Med utgangspunkt i prismodellen tester jeg den evnen regnskapsvariablene egenkapital og resultat har til å forklare variasjonen i henholdsvis høyteknologiske og lavteknologiske selskapers markedspriser. For det første finner jeg, konsistent med tidligere forskning, at regnskapsvariablene egenkapital og resultat er verdirelevante, det vil si at disse variablene fanger opp og oppsummerer informasjon som har betydning for selskapers verdi. Dette er tilfellet for både høy- og lavteknologiske selskaper. Tidligere forskning har vist at verdirelevansen til regnskapsmessig egenkapital ofte stiger på bekostning av verdirelevansen til regnskapsmessig resultat i en krisesituasjon. I denne oppgavens undersøkelse finner jeg, kanskje noe overraskende, at finanskrisens påvirkning på verdirelevansen stort sett er ganske begrenset. Det er allikevel noen tydelige forskjeller mellom høy- og lavteknologiske selskaper når det gjelder hvordan krisen påvirket verdirelevansen. For høyteknologiske selskaper viser undersøkelsens resultater at verdirelevansen til begge de to ovennevnte regnskapsvariablene synker under krisen. For lavteknologiske selskaper, derimot, finner jeg at verdirelevansen til de to regnskapsvariablene er uendret eller noe høyere under krisen, sammenliknet med de øvrige årene i undersøkelsesperioden. Krisen påvirket altså verdirelevansen til de to selskapstypenes regnskapsinformasjon på ganske ulike måter. Når det kontrolleres for negative resultater stiger resultatets verdirelevans. Dette er tilfellet i alle årene for begge selskapstypene, men stigningen er størst for høyteknologiske selskaper. Videre finner jeg at verdirelevansen til regnskapsinformasjon jevnt over er betydelig lavere for høyteknologiske enn for lavteknologiske selskaper. Dette er tilfellet både under krisen og i de øvrige årene. Konsistent med tidligere forskning antar jeg at dette skyldes at høyteknologiske selskaper i større grad enn lavteknologiske selskaper investerer i immaterielle eiendeler. Slike investeringer kostnadsføres ofte direkte, og i en rekke tidligere studier har man funnet at slik kostnadsføring svekker verdirelevansen til regnskapsinformasjon. Mine funn indikerer dermed, konsistent med tidligere forskning, at det kan være hensiktsmessig å styrke selskapers adgang til å balanseføre immaterielle eiendeler, ettersom dette antakeligvis vil øke den nytten investorer har av regnskapsinformasjonen til selskaper som investerer i slike eiendeler. | no_NO |
