| dc.description.abstract | Størrelseseffekten og verdieffekten er to anomalier, eller avvik fra kapitalverdimodellen, oppdaget på 1980-tallet av henholdsvis Banz (1981) og Stattman (1980), Rosenberg, Reid og Lanstein (1985). Flere studier har forsøkt å avdekke hvilke fundamentale krefter som ligger bak størrelseseffekten og verdieffekten, og andre studier igjen har dokumentert at disse effektene har vært varierende over tid.
Med bakgrunn i konjunktursykluser og perioder relatert til aksjekrasj søker jeg i denne oppgaven å finne støtte for en risikobasert forklaring på størrelseseffekten og verdieffekten. I undersøkelsen benytter jeg regresjonsanalyse med singel-indeks modellen som utgangspunkt og dummyvariabler relatert til ulike perioder i konjunktursyklusen eller perioder relatert til aksjekrasj. Som avhengig variabel benytter jeg ti porteføljer sortert etter størrelse og ti porteføljer sortert etter B/M. Med bakgrunn i funnene til Fama og French (1993) om størrelses- og verdieffekten skulle den estimerte kapitalverdimodellen, eller singel-indeks modellen, gi en unormal høy avkastning for små selskaper og verdiselskaper i form av en positiv alpha signifikant forskjellig fra null. Ved å benytte to regresjonsmodeller hvor den ene er relatert til konjunktursykluser og den andre til aksjekrasj er hypotesen da at ulike perioder, representert ved dummyvariabler, skal kunne forklare risikopremien forbundet med små selskaper og verdiselskaper ved å fange opp denne unormale avkastningen og samtidig fungere som statistisk signifikante forklaringsvariabler.
I motsetning til Fama og French (1993) som finner at det eksisterer en størrelsespremie i perioden etter 1963 som ikke lar seg forklare ut ifra kapitalverdimodellen, så ser ikke den estimerte kapitalverdimodellen, eller singel-indeks modellen, ut til å fange opp noen størrelsespremie verken for perioden 1926-2010 eller for noen av de to delperiodene 1926-1968 og 1968-2010. Jeg finner det derfor vanskelig å konkludere med at den unormale avkastningen til små selskaper fanges opp av risiko forbundet med nedgangskonjunkturer eller perioder etter aksjekrasj. Allikevel kan det se ut til at det eksisterer en viss størrelseseffekt forbundet med de seks første månedene etter bunnpunktet i konjunktursyklusen, her er også effekten signifikant for perioden 1968-2010. Også periodene etter aksjekrasj ser ut til å være forbundet med risiko. For perioden 1926-1968 er effekten signifikant for de seks månedene etter måneden definert som aksjekrasj inkludert måneden for selve krasjet. Ser vi på perioden 1968-2010 er effekten signifikant for de påfølgende 12 tolv månedene. III
Fama og French (1993) finner også at det eksisterer en verdipremie i perioden etter 1963 som ikke lar seg forklare ut ifra kapitalverdimodellen, og basert på singel-indeks modellen kan det for porteføljer sortert etter B/M se ut til at det eksisterer en verdipremie. Denne verdipremien er spesielt synbar i perioden 1968-2010. Til tross for at regresjonsmodellen med dummyvariabler relatert til konjunktursykluser ser ut til å fange opp denne verdipremien forkaster jeg hypotesen om at konjunktursykluser kan støtte en risikobasert forklaring på verdipremien. Også resultatene for regresjonsmodellen relatert til aksjekrasj gir liten støtte for en slik risikobasert forklaring. | no_NO |
