dc.description.abstract | 15. september 2008 gikk investeringsbanken Lehman Brothers konkurs. I de påfølgende månedene falt flere økonomiske indikatorer både for enkeltland og globalt, og den verste nedgangstiden på 80 år var et faktum. Verden over begynte økonomer, politikere og forskere å studere hva som hadde ført til denne kollapsen, og paralleller ble tidlig trukket med Den Store Depresjonen.
Denne oppgaven består av en analyse av Den Store Depresjonen (1929-1933) og Den Store Kontraksjonen (2007-2009). Formålet med oppgaven er å studere disse to krisene i forhold til avvik fra trend i flere økonomiske nøkkeltall som bruttonasjonalprodukt, konsumprisindeksen, pengemengden, boligpriser, aksjepriser, rentenivåer, samt penge- og finanspolitikken fra sentralbanker og regjeringer. Dette gjøres for å klare å sammenligne krisene, både med tanke på hvordan de begge startet, hvor dype de var, og hvordan man til slutt kom seg ut av dem.
Oppgaven begynner innledningsvis med tre kapitler teori som gir en grunnleggende innføring i kriseteori. Her vil blant annet Kindleberger og Minskys kriseteorier bli presentert for å få en bedre forståelse for den økonomiske litteraturens syn på kriseforløpet. I tillegg vil begreper som blir brukt gjennom oppgaven bli definert innledningsvis. I fjerde kapittel vil Den Store Depresjonen bli redegjort for i detalj, både med tanke på årene før krisen inntraff, selve omfanget og dybden av nedgangskonjunkturen, samt hvordan USA, Storbritannia og Norge til slutt kom seg på bena igjen. Det samme vil bli gjort for Den Store Kontraksjonen i femte kapittel.
I analysen på slutten vil det bli benyttet en såkalt HP-filtrering av flere økonomiske faktorer for å studere hvor stort avviket var fra potensiell trend både i opphetningen og i resesjonstiden. Analysen vil vise at Den Store Depresjonen var dypere enn Den Store Kontraksjonen globalt sett, da at fallet i flere økonomiske indikatorer falt mer. For enkeltland vil konklusjonen være en annen. Den Store Kontraksjonen i midlertidig nådde bunnpunktene raskere og ved en mer effektiv politikk fra sentralbanker og regjeringer verden over, varte den derfor kortere. | no_NO |