Analyse av tildelingsmodeller brukt ved offentlige anskaffelser : på hvilken måte tilfredsstiller dagens tildelingsmodellerlovverket, og i hvor stor grad verdsetter modellene kompetanse

Abstract

Med offentlige innkjøp menes de anskaffelser av varer, tjenester, bygg og anlegg som foretas av statlige, fylkeskommunale og kommunale instanser. Ettersom Norge er med i EØS må disse virksomhetene følge et omfattende regelverk som regulerer hvordan slike anskaffelser skal gjennomføres. Som hovedregel må offentlige organer forholde seg til EØS-avtalen og Lov om offentlig anskaffelser med tilhørende forskrifter. Regelverket er i fokus gjennom hele anskaffelsesprosessen og gjør seg gjeldende ved å kreve omfattende dokumentering, detaljer om kunngjøringen, fastsetting av frister, informasjon om hvordan tilbyderne skal evalueres, og retten til å klage. Det finnes to måter det offentlige kan basere valg av leverandør på, enten kun basert på pris, eller basert på den leverandør som gir oppdragsgiver best “value for money”. Sistnevnte metode har i tillegg til pris et kvalitativt aspekt og det er denne typen tildelingsmodell vi har basert oppgaven vår på. Mer spesifikt har vi valgt å belyse de evalueringsmodeller som brukes for å velge en rådgivende organisasjon i prosjekteringsfasen i et prosjekt. Denne fasen er spesielt interessant ettersom forskning viser at et lavt fokus på prosjekteringens kvalitet og omfang er korrelert med et prosjekts fiasko. Vi har av den grunn valgt å fokusere på i hvilken grad aktuelle tildelingsmodeller tar høyde for at en kompetent og erfaren rådgiver vil stille sterkest i en anbudskonkurranse. På bakgrunn av dette utarbeidet vi følgende forskningsspørsmål: På hvilken måte tilfredsstiller dagens tildelingsmodeller lovverket og i hvor stor grad verdsetter modellene kompetanse? For å svare på dette spørsmålet valgte vi følgende tilnærming: Lønnsstatistikk fra rådgivende ingeniører i Norge (RIF) differensieres på utdanningsnivå og erfaringstid etter endt utdannelse. Jo høyere formell grad og dess lenger erfaringstid, jo høyere lønn. Denne lønnen avspeiler hvilken timerate den enkelte ingeniør kan tilby til en oppdragsgiver. Vi benyttet disse timeratene for å prissette seks ulike ingeniørprofiler, der kombinasjonen av utdannelse og erfaringstid definerte profilen til den enkelte. De seks profilene ble så presentert som tilbydere som kjempet mot Side 10 hverandre i anbudskonkurranser. Fire ulike tildelingsmodeller ble brukt med den hensikt å avgjøre hvilke(n) modell(er) som tok hensyn til kompetansefaktoren. Tallene ble bearbeidet og simulert ved å bruke ulike funksjoner i Excel. Tallgrunnlaget ga oss langt på vei svar på vårt forskningsspørsmål, men belyste også andre mulige utfordringer ved bruk av slike modeller. Ved å se på hver modell isolert, fant vi at to av modellene, lineær og forholdsmessig modell, begge kan være gjenstand for prissamarbeid og annen form for manipulasjon. Lineær modell tar heller ikke særlig hensyn til kompetansefaktoren og vi så at prisen ofte ble avgjørende for hvem som vant. Dette argumentet gjelder ikke i like stor grad for forholdsmessig modell. Av de to siste modellene, prosentvis påslag og ETP-modellen, belønnet ETP-modellen de mest kompetente leverandørene mer enn ved bruk av prosentvis påslag. Til tross for at ETP-modellen er mer ressurskrevende å utarbeide og behandle, oppfatter vi denne modellen som mest hensiktsmessig i forhold til vår problemstilling og forskningsspørsmål. En interessant oppdagelse var i tillegg at det ikke kun er valg av tildelingsmodell som er avgjørende for om lovverket tilfredsstilles, men også hvordan man graderer og evaluerer de kvalitative komponentene.