Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorGranmo, Mariann
dc.contributor.authorTorgersen, Synnøve Glomnes
dc.date.accessioned2011-10-18T10:30:52Z
dc.date.available2011-10-18T10:30:52Z
dc.date.issued2011
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/135658
dc.descriptionMasteroppgave i økonomi og administrasjon - Universitetet i Agder 2011en_US
dc.description.abstractHensikten med oppgaven har vært å undersøke om det foreligger faktorer i regnskapet som kan indikere at de to selskapene, A og B, «drev for lenge» med hensyn til plikten for å begjære oppbud. Ved å utføre en forholdstallsanalyse, strømningsanalyse og syntetisk rating, kunne vi undersøke om det forelå spesifikke faktorer i årsregnskapet som indikerte at selskapene hadde drevet for lenge. Analysene ble spesielt viktige for å undersøke om tidspunktet for illikviditet, ut fra et regnskapsmessig perspektiv, forelå på et tidligere tidspunkt. Videre undersøkte vi hvilke målefeil regnskapet inneholdt og hvordan de kunne påvirke analysen. Gjennom en analyse av regnskapskvaliteten fikk vi bedre frem de underliggende forholdene. Denne analysen hadde stor nytteverdi når vi vurderte tidspunktet for insuffisiens og forholdet knyttet til styrets handlingsplikt. Regnskapsanalysen bar preg av at selskapene hadde svak lønnsomhet i lengre tid før konkursen. Dette medførte at bankene sluttet å gi langsiktige lån til selskapene, som igjen bidro til at finansieringen ble av kortsiktig karakter. Lønnsomheten i selskap A bar preg av å være overvurdert, og det forelå usikkerhet knyttet til salgsinntekten det ene året. I tillegg kan totalkapitalen antas å være undervurdert fordi leasingavtalene ikke ble balanseført. Den syntetiske ratingen viste at selskapene hadde en høyere konkurssannsynlighet enn normalt. Dette gjaldt for hele perioden. Også her kan man anta at konkurssannsynligheten for selskap A er undervurdert som følge av forholdene kommentert over. I begge selskapene kunne man se at revisor, i flere år før den aktuelle konkursen, hadde presisert vesentlig usikkerhet ved fortsatt drift, mens styret la til grunn fortsatt drift. Vi fant også ut at styrets handlingsplikt inntrådte flere ganger i begge selskapene. Dette førte til at selskapene var helt avhengige av å få tilført egenkapital for videre drift. Funnene fra analysen antydet at begge selskapene oppfylte konkursvilkårene på et tidligere tidspunkt enn datoen for konkurs. Når vi deretter vurderte de økonomiske konsekvensene ved at selskapet ikke drev for lenge, kunne vi se at både eiere og kreditorer led betydelig større tap. Her kunne vi se at de kortsiktige kreditorene var dårligst stilt.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversitetet i Agder ; University of Agderen_US
dc.subject.classificationBE 501
dc.titleCase-studie av to konkursrammede selskapen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Economics: 210::Economics: 212en_US
dc.source.pagenumber125 s.en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel