dc.description.abstract | I denne oppgaven belyses begrepet ”tidsklemme”, som kan defineres på ulike måter, da det er
ulike forventninger både fra samfunnet, familie, arbeidsgivere og fra en selv som kan være
årsaken til at man havner i en klem mellom det man må gjøre, burde gjøre og ønsker å gjøre –
tiden strekker ikke til. Tidsklemme har blitt en ”metafor” for det å ha det travelt, og i denne
oppgaven blir grunnen til at tid har blitt et knapphetsgode belyst, og om arbeidslivet kan være
årsaken.
Arbeidstakere tilbringer mer tid i arbeid enn i noen annen sfære i løpet av livet. Arbeidstakere
identifiserer seg med arbeidet og arbeidsoppgavene de utfører, da behovene som anerkjennelse,
verdsettelse og personlig vekst blir i større grad dekket i arbeidet enn i familielivet. Familielivet
består av organisering og planlegging, og er ikke fullt så spennende som et arbeid kan være.
Allikevel betyr familien mye for de enkelte. De setter familien høyest, men bruker mest tid på
arbeidsrollen og tiden med familien blir knapp. Grunnen til dette ser ut til å være ordninger som
fleksitid, hjemmekontor, større kundekontakt og mer ansvar på den enkelte, som fører til at
arbeidet invaderer familielivet, og grensene mellom arbeid og hjem viskes ut. Man havner i en
skvis mellom de ulike rollene og arenaene, og det oppstår en ”work-life” konflikt.
Det ytre presset kan bli for stort. En kjenner ansvar for dem en har rundt seg; barn, ektefelle,
foreldre, kunder, medarbeidere og andre en har fått og tatt ansvar for. En tvinges til å gjøre valg
når ressursene og tida ikke strekker til. Dårlig samvittighet for at man ikke greier å fylle rollene
slik man ønsker, er et kjent fenomen. Det blir derfor viktig for hver enkelt å finne en balanse
som fungerer. For mødre med små barn kan det se ut til det å arbeide redusert, er en løsning for
å få kabalen til å gå opp. Fleksibel arbeidstid verdsettes høyt av småbarnsforeldre, men de ser
også at slike ordninger gjør det vanskelig å sette grenser mellom arbeid og hjem.
Konsekvensene av det ”nye” arbeidslivet er ikke tydelige enda, men mye tyder på at
tidsklemme er en av dem. Spørsmålet er hvem som skal ta tak i dette, er det den enkelte selv, arbeidsgiver eller samfunnet? | en |