Kalkulasjonsanalyser ved Eikås Sagbruk

Abstract

I denne oppgaven vil det bli utført en bidrags- og selvkostanalyse, samt en ABC-analyse av kostnadene ved produktene til Eikås Sagbruk. Eikås Sagbruk videreforedler tømmer til materialer i flere ulike typer. Ved å utføre alle tre analysene er formålet å vurdere hvilken kalkyleform som beskriver produktkostnadene best. Men det er også et mål at bedriften nyttiggjør seg den informasjon som genereres fra kalkylene. Dersom man ikke benytter seg av informasjonen, vil ikke analysene ha noen nytteverdi. Det som skiller de tradisjonelle metodene bidrag og selvkost fra hverandre, er først og fremst behandlingen av faste kostnader. Bidragsmetoden behandler faste kostnader som en periodekostnad, mens selvkostmetoden fordeler de til produktene. Forskjellen mellom de tradisjonelle metodene og ABC er at ABC fordeler kostnader på flere nivå. Mens tradisjonelle metoder fordeler kostnader på enhetsnivå, fordeler ABC i tillegg kostnader på serie-, produktog kundenivå. ABC ble først og fremst utviklet som et svar på manglene ved de tradisjonelle metodene, bidrag og selvkost. Selv om det er gjennomført undersøkelser som tyder på at ABC-metoden blir mer og mer populær betyr likevel ikke det at alle bedrifter vil være tjent med å bruke ABC-metoden. Ved å utføre kostnadsberegninger etter alle tre metodene er målet å finne den metoden som passer best til bedriften. Oppgaven starter med en liten innledning. Her vil det bli en gjennomgang av bedriften generelt og en presentasjon av den økonomiske situasjonen. Det blir også beregnet regnskapsmessige nøkkeltall for å få en bedre innsikt i bedriftens omfang og økonomiske situasjon. Ved å gå gjennom bedriften og dagens praksis er målet å komme fram til en problemstilling i oppgaven. Det vil til slutt i kapittelet også bli en kort beskrivelse av oppgavens oppbygging. Kapittel to omhandler metode og metodevalg i oppgaven. Kapitlet starter med å presentere eksplorerende-, beskrivende- og kausalt forskningsdesign. Eksplorerende anvendes når man har lite kunnskap om problemet som skal studeres. Beskrivende brukes når man allerede i forveien har god kjennskap til problemet, og kausalt design brukes når man vil undersøke på hvilken måte en variabel påvirker verdien på en eller flere andre variabler. Kapittelet omfatter også validitet og reliabilitet, som er ment som en verdisikring av analysene som er gjennomført. Kapittel tre og fire tar for seg teoridelen i oppgaven. I kapittel tre gjennomgås teori knyttet til kostnadskalkyler og da spesielt bidrags- og selvkostmetoden. Først blir det en liten presentasjon av noen av formålene ved å bruke en kostnadskalkyle. Eksempler på bruksområder er produktrelaterte beslutninger, motivasjon og strukturering av ressursbruken. Det vil også bli en gjennomgang av hvordan kostnader kan fordeles og problemer knyttet til dette. Deretter presenteres bidrags- og selvkostmetoden. Målet ved å gå gjennom disse er å få en forståelse for hvordan kostnader behandles ved de enkelte metodene. Til slutt blir metodene sammenlignet med hverandre for å få innblikk i forskjellene i de to metodene. Det blir også lagt frem kritikk rettet til de enkelte metodene. I kapittel fire gjennomgås ABC-metoden. ABC står for ”Activity Based Calculation”, eller på norsk, aktivitetsbasert kostnadskalkulasjon. Denne metoden ble først og fremst utviklet som en reaksjon på ulemper ved de tradisjonelle metodene. Da de tradisjonelle metodene ble utviklet var markedsforholdene annerledes enn det de er i dag. Hvilke endringer som har skjedd, og som har ført til utviklingen av ABC, presenteres i kapittel 4.1. I kapittel 4.2 gjennomgås sentrale begrep som aktivitet og kostnadsdriver. Her blir også kostnadshierarkiet presentert. Dette består av fem nivåer: Enhetsnivå, serienivå, produktnivå, kundenivå og bedriftsnivå. Videre i kapittel fire blir det forklart hvordan en ABC-analyse kan gjennomføres, altså en fremgangsmåte som kan være grei å følge. Deretter forklares kapasitetskostnader og ulike kapasitetsnivå. De vanligste kapasitetsnivåene er teoretisk, praktisk, normalt og budsjettert kapasitet. ABC-metoden legger til grunn praktisk kapasitet. Det kan være vanskelig å finne dette kapasitetsnivået, og vanlige måter å gjøre dette på er enten skjønnsmessig eller analytisk. Det vil her også bli fremstilt positive og negative faktorer man kan oppleve ved å benytte praktisk kapasitet. En positiv faktor ved å benytte praktisk kapasitet er f. eks. at man unngår djevelens spiral, mens en negativ faktor kan være at det er ganske vanskelig å finne praktisk kapasitet. I kapittel 4.3 fremstilles fordeler og ulemper ved ABC-metoden generelt. Noen av fordelene er at metoden skal bidra til bedre beslutningsgrunnlag, den gir signaler om ledig kapasitet og den kan være med å bidra til en bedre aksjekursutvikling. Ulemper ved ABC er at det kan være vanskelig å finne gode kostnadsdrivere, og at det fort kan bli kostbart å innføre metoden. I kapittel 4.4 sammenlignes ABC-metoden med de tradisjonelle metodene og i kapittel 4.5 blir utviklingen fa ABC til aktivitetsbasert styring gjennomgått. Kapittel 4.6 presenterer empirisk forskning knyttet til ABC-metoden. Det fremstilles her undersøkelser som er gjennomført ved implementeringer av metoden, og hva som kjennetegnes suksessfulle og mislykkede implementeringer. Det vil i dette kapittelet også bli fremstilt undersøkelser om hvordan ABC påvirker finansielle prestasjoner i bedrifter. Kapittel fire avsluttes med en kommentar til ABC-metoden, gitt av Mitchell (1994). Kapittel fem og seks omfatter den praktiske delen. Kapittel fem kalkulerer kostnader etter bidrags- og selvkostmetoden, mens kapittel seks kalkulerer kostnader etter ABC-metoden. Kapittel fem starter med å presentere bedriften og dagens situasjon. Deretter blir kostnader klassifisert som direkte og indirekte. Hvordan kostnadene deles i direkte og indirekte, samt indirekte variable og faste, er likt for både bidrag og selvkost. Kapittel 5.2 tar for seg kostnadsberegninger som er gjennomført i henhold til bidragsmetoden. Man må først finne fordelingsgrunnlag og tilleggssatser som benyttes til å fordele de indirekte variable kostnadene. Til slutt beregnes kostnadene til hvert produkt. Vi har valgt å kalkulere produktkostnadene til tre produkt, produkttype 1 400, 1 600 og 8 100. Mens bidragsmetoden kun fordeler indirekte variable kostnader, fordeler selvkost både indirekte variable og faste kostnader. Dette blir gjort i kapittel 5.3. Etter at produktkostnadene er beregnet etter de to metodene blir kostnadene sammenlignet med hverandre. Dette blir gjort for at det skal bli enklere å vurdere hvilken metode som beskriver kostnadene best. I kapittel seks utføres kostnadsberegninger etter ABC-metoden. Dette ble også gjort i siviløkonomoppgaven som ble skrevet i 2005. Først defineres aktivitetene. Aktivitetene som ble valgt er prosessene som produktene går gjennom, samt salgsavdelingen. Deretter ble kostnadene klassifisert som direkte og indirekte. De direkte føres rett til produktene, mens de indirekte fordeles gjennom aktivitetene. For å kunne føre kostnadene i aktivitetene til produktene, må vi gå gjennom hver aktivitet og finne kostnadsdrivere og kapasitetsnivåer. Etter å ha ført direkte og indirekte kostnader til produktene, kom vi fram til produktkostnadene. Til slutt i kapittel seks blir produktkostnadene som er beregnet ved de tre metodene sammenlignet med hverandre. Ved å gjøre dette er målet å komme fram til en løsning på problemstillingen i oppgaven.