Prestasjonsanalyse av norske aksjefond 1992-2005 : persistent avkastning og ekstremfond
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/135356Utgivelsesdato
2008Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
I dette studiet har jeg foretatt en overordnet analyse av alle norske aksjefond som var
registrert på Oslo Børs ved utgangen av år 2005. Utvalget på til sammen 66 fond, er analysert
i perioden januar 1992 til desember 2005. Formålet med oppgaven er å avdekke persistens i
det norske fondsmarkedet, samt å se hvorvidt det finnes noen veldig sterke/svake forvaltere i
Norge. Investorer bruker mye tid og ressurser på å studere den historiske prestasjonen til fond
de vurderer som potensielle investeringsobjekter. Persistent prestasjonsevaluering analyserer
fonds evne til å repetere historisk prestasjon. Studier fra USA og Storbritannia viser til funn
av kortsiktig persistens – hvor spesielt taperfondene har størst sannsynlighet for fortsatt å
være tapere.
Med forbehold om overlevelsesskjevhet (survivorship bias) i datasettet, så har gjennomsnittet
av aksjefondene på Oslo Børs hatt en høyere totalavkastning enn fondsindeksen (OSEFX) i
utvalgsperioden. Jeg har testet for persistens på kort og lang sikt ved hjelp av ulike tester, men
kan ikke vise til like sterke funn som i lignende internasjonale studier. For den ene testen,
oppnådde jeg resultater som kan tyde på langsiktig negativ persistens – altså at vinnerfond blir
taperfond, og taperfond blir vinnerfond (mean reversion). Ifølge Malkiel (1995) var det
sterkere tegn til persistens på 1970–tallet, og svakere tendens på 1980- og
90-tallet, så det er naturlig å anta at denne trenden har fortsatt.
Siden slike tester fokuserer på gjennomsnitt, er det en mulighet for at noen få ekstremt
gode/svake fond forsvinner i mengden. Jeg har derfor gått dypere inn i datasettet, og forsøkt å
illustrere persistens hos ekstreme vinnere og tapere. Kosowski et al (2004) kunne skille
dyktighet fra flaks hos noen få forvaltere i USA. I min illustrasjon finnes det fond som gjentar
sine posisjoner som relativt sterke og svake fond. En investeringsstrategi som består de fire
beste fondene rangert etter avkastning, har generert meravkastning både i forhold til markedet
og gjennomsnittsfondet.
I det store og hele kan jeg ikke konkludere med at det eksisterer persistens i det norsk
fondsmarkedet, men det som kan virke særegent for Norge, er at noen få fond er såpass gode
at de trekker opp gjennomsnittet til å slå markedsindeksen.
Beskrivelse
Masteroppgave i økonomi og administrasjon - Universitetet i Agder 2008