| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar for seg rekrutteringspraksisen av avdelingsledere i videregående skoler i Agder fylkeskommune, med et søkelys på å forstå hvorfor noen rektorer velger å bruke den felles rekrutteringsprosessen, mens andre ikke gjør det. Med bakgrunn i Agder fylkeskommune som case, og med teoretiske rammeverk som vektlegger Linda Lais strategiske kompetanseledelse og Bolman og Deals fortolkningsrammer, søker oppgaven å belyse disse problemstillingene.
·I hvilken grad benytter rektorene Agder Fylkeskommunes rekrutteringsprosess ved ansettelser av avdelingsledere i videregående skole?
·Hva kan forklare hvorfor eller hvorfor ikke rektorene tar rekrutteringsprosessen i bruk?
Gjennom utfyllende intervjuer og analyse av datamaterialet, kommer det frem flere viktige funn. I drøftingsdelen blir de identifiserte funnene satt i sammenheng med casen, teoriene og rammeverket som er presentert. Dette innebærer en kritisk analyse av hvorfor visse faktorer påvirker rektorenes beslutninger om å bruke eller ikke bruke rekrutteringsprosessen.
Med Bolman og Deals fire fortolkningsrammer som bakteppe, diskuteres de strukturelle, HR relaterte, politiske og symbolske faktorene som påvirker implementeringen av rekrutteringsverktøyet.
For det første viser resultatene betydelige variasjoner i bruken av rekrutteringsprosessen blant rektorene. Ulike faktorer underbygde våre hypoteser om årsaker for manglende bruk av rekrutteringsprosessen. Av strukturelle faktorer kommer det frem manglende klare forventninger og støtte fra HR -avdelingen, samt utfordringer i tilknytning til tilgjengelighet og funksjonalitet av rekrutteringsverktøyet. I lys av HR perspektivet ble det bekreftet at motivasjon, kompetanse og teoretisk forståelse også hadde betydning for rektorenes valg om å ta i bruk rekrutteringsprosessen. Manglende involvering og forankring trekkes frem som årsaker relatert til den politiske rammen. Av våre påstander i oppgavens hypoteser, var det kun ressursbruk fra den strukturelle rammen og kulturelle faktorer fra den symbolske rammen som ikke ble bekreftet som årsaker til manglende bruk. Disse viste seg å bidra positivt til at rektorene skulle velge å ta rekrutteringsverktøyet i bruk.
Oppgaven konkluderer med å peke på teoretiske- og praktiske implikasjoner, anbefalinger, samt aktuell videre forskning.
Når det gjelder det teoretiske grunnlaget, bekrefter funn og våre analyser mye av den eksisterende kunnskapen i valgt teori, men vi utfordrer også noen antakelser relatert til teoretiske betraktninger omkring ressursbruk. De praktiske implikasjonene leder oss inn i anbefalinger som inkluderer tydeligere ledelsesengasjement, kapasitetsbygging, bedre HR-støtte og klarere kommunikasjon til målgruppen for å styrke implementeringen av rekrutteringsprosessen. Aktuell videre forskning kan være å utforske enkeltelementer i rekrutteringsprosessen nærmere. | |
