| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie av undervisningspraksiser om kjønns- og seksualitetsmangfold på private kristne og offentlige videregående skoler. Oppgaven undersøker hvordan ulike lærere beskriver sin undervisningspraksis i dette feltet og hvordan de forholder seg til både skolens verdier og samfunnets forventninger. Denne oppgaven har i sin helhet blitt skrevet for å forstå hvordan ulike undervisningspraksiser rundt kjønns- og seksualitetsmangfold er på de ulike videregående skoler. Oppgavens hensikt er ikke å belyse feil eller tolke lærenes praksiser opp mot rett og galt. Målet er å forstå, se på og belyse hvilke undervisningspraksiser utvalget har og se disse i ulike teoretiske sammenhenger og sammen med læreplanen og skolepolitiske føringer som forståelsesrammer.
Problemstillingen som studien tar utgangspunkt i, er: "Hvordan beskriver lærere ved private kristne videregående skoler og offentlige videregående skoler sin undervisningspraksis om kjønns- og seksualitetsmangfold?" For å belyse denne problemstillingen, har det blitt gjennomført semistrukturerte intervjuer med et utvalg lærere fra begge skoleformer. Disse lærerne underviser i ulike fag og bringer med seg forskjellig bakgrunn og erfaringer til deres pedagogiske tilnærminger.
Hensikten med oppgaven har vært å få et inngående kvalitativt innblikk i hvordan lærerne tolker og implementerer undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold i sin praksis. Studien tar utgangspunkt i et bredt teoretisk rammeverk, som omfatter sosialkonstruktivistiske og biologisk deterministiske perspektiver på kjønn og seksualitet, slik de presenteres i verk av sentrale teoretikere som Judith Butler og Anne Kalvig. I tillegg integreres perspektiver om lærerens autonomi og skolens verdifundament, for å forstå hvordan disse aspektene påvirker lærernes undervisningspraksis. I analysen av datamaterialet benyttes teoriene gjennomgående for å drøfte empirien som er delt inn i hovedkategoriene: lærernes egne syn på kjønns- og seksualitetsmangfold, deres forhold til skolens verdier, og deres forståelse av egen undervisningspraksis. Disse kategoriene belyser blant annet hvordan lærere ved kristne skoler navigerer mellom skolens religiøse verdier og et mer inkluderende syn på kjønns- og seksualitetsmangfold, sammenlignet med lærere ved offentlige skoler som opererer under en mer sekulær og kanskje bredere aksepterende tilnærming.
Funnene indikerer at studiens utvalg av lærerne har en undervisningspraksis som kan varierer noe basert på skolens kulturelle og verdibaserte rammeverk. Lærere ved private kristne videregående skoler må navigere mellom skolens verdidokument og den overordnede delen av læreplanverket, hvor verdidokumentet, støttet av Europarådskonvensjonen og menneskerettighetene, gir en definisjonsramme og rettighet til hvordan læreplanverket skal tolkes og anvendes. Dette stiller lærerne i en situasjon hvor de må forholde seg til skolens religiøse retningslinjer uten nødvendigvis å strebe etter å inkludere undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold utover det verdidokumentet tillater. Videre indikerer funnene at studiens utvalg av lærere ved offentlige videregående skoler ikke opplever har konkrete verdibaserte rammeverk som føringer, noe som gir dem et større rom for autonomi i pedagogisk praksis.
Oppgaven drøfter videre hvordan lærere bruker sin autonomi til å tilpasse undervisning for å gjøre den relevant og inkluderende for alle elever, til tross for eksterne begrensninger som læreplaner og skolens overordnede verdier. Studien avdekker også strategier lærere benytter til å håndtere personlige verdier kontra skolens politikk. Avslutningsvis reflekterer oppgaven over ulike tilnærminger til undervisningspraksiser rundt kjønns- og seksualitetsmangfold, og lærernes unike posisjon til å forme elevers forståelse av dette. | |
