| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven omhandler fremstillinger av familiestrukturer og kjønnsroller i den regionale avisen Fædrelandsvennen fra 2021 til 2023. Bakgrunnen for oppgaven er en interesse for hvordan familiestrukturer har endret seg i senere tid. Sørlandet har i flere undersøkelser vist seg å være akterutseilt når det kommer til likestillingsindekser i forhold til resten av landet. Siden medier er en viktig del av samfunnet, ønsket jeg derfor å undersøke hvordan familier fremstilles i den største regionale avisen på Sørlandet: Fædrelandsvennen. Jeg stilte derfor følgende problemstilling:
i) Hvordan fremstilles ulike familiestrukturer og kjønnsnormer i Fædrelandsvennen, og
ii) hvordan beskrives foreldreskapet og familieroller knyttet til familielivet på Sørlandet?
For å besvare problemstillingen gjennomførte jeg en dokumentanalyse, nærmere bestemt en tematisk innholdsanalyse. I tillegg trekker jeg på elementer fra multimodal analyse, samt kvantitativ innholdsanalyse. Det teoretiske er todelt: Jeg presenterer først nyere relevant forskning på familie og familieformer, før jeg deretter trekker inn relevante sosiologiske teorier. Det teoretiske er tredelt. Først gjennomgår jeg ulike forståelser av kjønn, blant annet gjennom Judith Butler. Deretter gjør jeg en gjennomgang av medier og makt, med hovedvekt på Erving Goffman sine medieanalyse og Helene Uri sine publikasjoner om kjønn i medier. Til slutt gjør en gjennomgang av Pierre Bourdieu sine teorier om symbolsk makt, doxa, ortodoxa og hetrodoxa; og kjønn som habitus.
Resultatene mine viser at fremstillingene av familien i Fædrelandsvennen virker å være preget av kulturelle føringer, som vektlegger tradisjonelle heteronormative familiestrukturer. I tillegg er foreldrerollene preget av tradisjonelle måter å gjøre og forstå kjønn på.
Avslutningsvis diskuterer jeg hvordan de ulike funnene mine kan forstås i lys av Bourdieu sine teorier om makt. | |