| dc.description.abstract | Inntoget av ny KI-teknologi i skolen fikk stor oppmerksomhet etter at språkmodellen ChatGPT ble lansert i november 2022. Siden den gang har KI-verktøy sin påvirkning for utdanning vært et fremtredende tema i blant annet media, akademia og i landets skoler. I denne oppgaven har vi forsøkt å skildre hva som skjer i den norske videregående skolen sitt møte med KI-verktøy som ChatGPT.
Gjennom et blandet forskningsdesign har vi utforsket et utvalg videregående skolers holdninger og erfaringer med ny KI-teknologi, for å belyse og diskutere problemstillingen: “Hvilke muligheter og utfordringer står vi overfor som følge av inntoget av språkmodeller som ChatGPT, i undervisningspraksisen ved videregående skoler i Norge?”.
Ved hjelp av semistrukturerte intervjuer og et digitalt web-skjema, har vi innhentet kunnskap fra både lærer- og elevperspektivet. Masteroppgavenes funn, diskusjon og teoretisk innramming har sitt utspring i det kvalitative datamaterialet, mens elevundersøkelsen har utgjort et supplement. Det vil si at det kvantitative datamaterialet har bidratt til å avdekke motsetninger/ likheter i lys av lærerintervjuene. Dette har også gjort det mulig for oss å studere “bredden” av fenomenet ChatGPT.
Gjennom det kvalitative datamaterialet kommer det frem ulike holdninger til ny KI-teknologi. Samtlige lærere understreker viktigheten av å anvende ChatGPT kritisk og konstruktivt, for at KI-verktøyet skal virke som en ressurs i skolen. Et sammenfall på tvers av intervjuene er informantenes etterlysning av felles retningslinjer for bruk av språkmodeller som ChatGPT. Mangel på retningslinjer har blant annet gjort lærernes vurderingsarbeid mer utfordrende og endret deres vurderingsprosess. Videre har tilgang til og bruk av ChatGPT fått ulike konsekvenser blant de lærerne betegner som faglig sterke og faglig svake elever. Dette kommer spesielt til syne i læreres observasjon av elevers bruk av ChatGPT, og informantenes tanker om hvilke påvirkning språkmodellen har for elevenes læring.
Det kvantitative datamaterialet (N=516) gir innblikk i respondentenes bruk av og tanker om ChatGPT i skolearbeid. ChatGPT brukes mest i skolefagene norsk, engelsk og naturfag, spesielt til å “forklare pensum” og “skrive tekst”. En stor andel oppgir at de bruker ChatGPT i gruppearbeid med andre medelever. KI-chatboten presenterer innhold som elevene forstår. Surveyen viser at karaktersettingen oppleves som urettferdig etter at ChatGPT ble tilgjengelig. Elevene er kritisk til løsninger fra språkmodellen og bruker andre kilder til informasjon i skolearbeid.
Generativ KI kan bidra positivt i utdanning blant annet fordi teknologien kan utgjøre en ressurs i elevenes læringsprosess. Selv om ChatGPT tilbyr raske løsninger, kan ikke disse erstatte menneskelig tenkning. Det tar tid å tilegne seg ny kunnskap og ferdigheter, for å kunne tenke kritisk og foreta selvstendige slutninger. Som lærere bør vi ta hensyn til at elevers meninger og erfaringer med ChatGPT kan være forskjellige fra våre egne og at elever kan ha ulike forutsetninger, både faglige og sosiale, for å mestre ny teknologi. | |
