Er toppledergrupper på Sørlandet mindre effektive enn i landet for øvrig?

Abstract

Formålet med vår masteroppgave var å gjøre en komparativ studie av toppledergrupper på Sørlandet og toppledergrupper ellers i landet. Studien ble utført på bakgrunn av Søderholms forskning som finner støtte for at det er regionale forskjeller i forretningskultur som kan påvirke effektiviteten i toppledergrupper. Med dette bakteppet ønsker vi å identifisere forskjeller og likheter i struktur og sammensetning av toppledergruppen blant bedrifter på Sørlandet. Siden toppledermøtene er den viktigste arenaen for TLG (Toppledergruppen), så vil vi kartlegge møtetid, møtefrekvens, og struktur samt prosessene i- og rundt ledermøtene. Medlemmenes egen opplevelse av TLGs produktivitet, tilhørighet og deres egen opplevelse av forberedelser til ledermøtene, er viktige faktorer som kan gi oss innblikk i effektiviteten av TLG. Omfanget av teamutvikling av ledergruppen er også sterkt relatert til TLG prestasjoner, slik at vi har undersøkt dette blant bedrifter og organisasjoner i vårt geografiske nedslagsfelt (utvalg). Vår studie tar utgangspunkt i Bang og Øverlands studie av norske toppledergrupper (Bang & Øverland, 2009), og sentrale teoretiske rammeverk i vår studie - er forskning og teori på TLG og Bang og Midelfarts modell for effektive toppledergrupper (Bang & Midelfart, 2019). Med dette rammeverket, og Søderholms påstand om regionale og kulturelle forskjeller i forretningskultur (2010)har vi stilt følgende forskningsspørsmålet; «Er toppledergrupper på Sørlandet mindre effektive enn i landet for øvrig»? Vi har gjennomført en kvantitativ spørreundersøkelse for å innhente vårt datagrunnlag. Vi distribuerte vår spørreundersøkelse, som ble utviklet i forbindelse med Bang og Øverlands studie av norske toppledergrupper (Bang & Øverland, 2009) , digitalt ved hjelp av SurveyXact. Våre funn viser at det ikke er hold for påstanden om at TLG på Sørlandet er mindre effektive, når vi sammenlikner med resultatene fra vår sammenlikningsstudie. Forskningen vår viser interessante funn og vår studie bekrefter at det er rom for videreutvikling og videre forskning på effektiviteten av TLG og hvordan kulturelle og geografiske forhold påvirker produktiviteten til en toppledergruppe. Våre resultater viser at TLG på Sørlandet i gjennomsnitt består av færre medlemmer (6,3) sammenlignet med landsbasis (8,6), hvor vi registrerer en større forskjell i gruppestørrelse innen privat sektor. Utdannelsesnivået varierer også; flere medlemmer på Sørlandet har videregående utdanning, og færre har doktorgrad sammenlignet med nasjonale tall. Ledergruppenes møter på Sørlandet varer i gjennomsnitt kortere (2 timer og 34 minutter) enn på landsbasis (3 timer og 28 minutter), spesielt i privat sektor. Likevel møtes TLG på Sørlandet like regelmessig som ellers i landet, og tilfredsheten med møtene og opplevd produktivitet er høyere. Respondentene på Sørlandet opplever også at forberedelsestiden til møtene er kortere, men rapporterer høy grad av forberedelse og opplevd tilfredshet med resultatene som gruppen produserer. Når det gjelder bruk av agenda og referat, er TLG på Sørlandet dårligere enn landsbasis, spesielt i privat sektor. Til tross for dette, er det en høyere grad av tilfredshet med møtene og samarbeidet mellom medlemmene på Sørlandet. Det er et interessant funn at kun 57% av medlemmene av TLG i privat sektor på Sørlandet rapporterer om at det foreligger saksdokumenter i alle ledermøtene. TLG på Sørlandet rapporterer også høyere opplevd produktivitet under møtene, med mindre tid brukt på uproduktiv diskusjon. Kjønnsbalansen i TLG på Sørlandet viser en høyere andel kvinnelige medlemmer (35,8%) enn landsbasis. Utdanningsnivået blant TLG-medlemmene på Sørlandet er høyt, med 62% som har fem års utdanning eller mer, men en lavere andel med doktorgrad. Medlemmene på Sørlandet er i gjennomsnitt eldre (52,5 år) enn nasjonalt snitt. Våre respondenters svar har gitt oss innsikt i hvilke forutsetninger TLG på Sørlandet har, hvordan prosessene før-, under- og etter toppledermøtene er, hvilke relasjonelle tilstander det er i gruppen, samt hvordan de opplever de resultatene TLG skaper. Samlet sett viser denne studien at TLG på Sørlandet generelt fungerer effektivt, med høy tilfredshet og opplevd produktivitet til tross for kortere møtetid og lavere bruk av agenda og referat. Videre forskning bør fokusere på hvordan kulturelle og strukturelle faktorer ved TLG og dens sammensetnings kan påvirke effektiviteten, samt undersøke hvorfor TLG på Sørlandet tilsynelatende klarer å opprettholde høy effektivitet med mindre formelle møtestrukturer.