| dc.description.abstract | Målet med studien er å forsøke og forstå hvordan det nonverbale samspillet kommer til uttrykk i relasjonen mellom barnehageansatte og de yngste barna i barnehagen. Gjennom studien søkes svar på problemstillingen «Hvordan kommer relasjonene mellom de yngste barna og personalet til uttrykk nonverbalt i omsorgssituasjoner?».
Studien er basert på observasjoner av sovetiden i en småbarnsavdeling og påfølgende intervju med de ansatte ved den samme avdelingen. Den har en fenomenologisk tilnærming til informantenes subjektive opplevelse av temaet, og min tolkning av observasjonene.
Ved hjelp av Daniel Stern sin spedbarnsforskning og Merleau Ponty sin forståelse av kroppsfenomenologien som det teoretiske grunnlaget i studien, viser empirien hvordan barnehageansatte søker en forståelse av den indre opplevelsesverdenen til de yngste barna ved å se på deres kroppslige uttrykk. Kroppen har en betydningsskapende makt i relasjonen, og det handler i stor grad om å tone seg inn på den andre sin subjektive livsverden for å være felles om opplevelsen.
Det kroppslige uttrykket viser seg likevel å være et intuitivt arbeid som i liten grad settes ord på. Noe som tilsier viktigheten av forskning rundt det nonverbale samspillet, for å gi det en større plass i barnehagefeltet. Et kritisk blikk er viktig for å hindre at det nonverbale som skjer i samspill med barn blir betraktet som en selvfølgelighet, og for å styrke oppmerksomheten rundt de yngste barna i barnehagen som enda ikke har utviklet et verbalt språk.
Nøkkelord: fenomenologi, det nonverbale, omsorg, intersubjektivitet, affektiv inntoning, blikk, kroppsfenomenologi, intuitivt. | |