| dc.description.abstract | Immaterielle eiendeler har i nyere tid blitt en av de primære driverne til økonomisk vekst og er
en stadig økende del av selskapers eiendeler. Regnskapet klarer imidlertid ikke å reflektere
denne utviklingen. Rapportering av immaterielle eiendeler er preget av strenge krav for
balanseføring og skjønnsmessige vurdering. Kombinert med immaterielle eiendelers økende
relevans, fører dette til økende avstand mellom balanseført verdi og virkelig verdi i selskaper.
Åpner man for økt balanseføring av immaterielle eiendeler kan dette føre til lavere kvalitet,
objektivitet og bekreftelsesverdi. Samtidig kan det åpne for mer regnskapsmanipulering.
Denne oppgaven undersøker problematikken rundt rapportering av immaterielle eiendeler fra
analytikere og forvaltere sitt perspektiv. Problemstillingen i oppgaven dreier seg om å kartlegge
hvordan disse brukerne vurderer immaterielle eiendeler og om det kan gjøres endringer i
regelverket som vil forbedre kvaliteten til regnskapet. Oppgaven er begrenset til IFRS og GRS.
Det teoretiske rammeverket for oppgaven er generell regnskapsteori, dagens regler for
rapportering av immaterielle eiendeler, regnskapsmanipulering og problematikk rundt
rapportering av immaterielle eiendeler. Den metodiske tilnærmingen til oppgaven er todelt, og
inneholder et forprosjekt og et hovedprosjekt. Forprosjektet legger grunnlaget for
datainnsamlingen i hovedprosjektet, og resultatene fra hovedprosjektet er grunnlaget i den
empiriske drøftelsen. Begge prosjektene bruker en kvalitativ tilnærming, med semi-strukturerte
intervjuer som innsamlingsmetode. Vi har intervjuet to akademikere i forprosjektet, og fem
fondsforvaltere/finansanalytikere i hovedprosjektet.
Våre funn viser at liten vekt kan legges på den balanseførte verdien, og at forvaltere finner
hovedsakelig informasjonen de trenger om immaterielle eiendeler i notene til regnskapet.
Videre vil deres vurderinger bli lite påvirket av regnskapsmessige valg knyttet til immaterielle
eiendeler. Vi har sett på to endringer som kan gjøres i regelverket, en oppmykende endring
som vil tillate mer balanseføring av immaterielle eiendeler og et forbud mot balanseføring av
immaterielle eiendeler. Forvalterne stiller seg negative til en oppmykende endring. Fra
perspektivet til en forvalter, tilsier funnene at regnskapets kvalitet ikke vil bli særlig svekket i
et forbud mot balanseføring, og fra et kost/nytte perspektiv vil det da være bedre å forby
balanseføring av immaterielle eiendeler. Dette innebærer at informasjonen som trengs blir
oppgitt i notene eller lignende. | |
