| dc.description.abstract | Hensikten med studien er å få et innblikk i hva som skjer i friminuttene på et utvalg ungdomsskoler; hvordan elevenes samhandling utspiller seg, og hvilke rammer som preger interaksjonen. Dette er et ellers lite utforsket felt i norsk kontekst, og med utgangspunkt i at friminutter utgjør en femtedel av skolehverdagen, er det også et viktig tema. Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie hvor jeg har observert ungdomsskoleelevers interaksjon i friminuttene, samt vaktens rolle. Observasjonene er gjennomført på to ungdomsskoler i Agder.
Problemstillingen som undersøkes er: «Hvordan samhandler ungdomsskoleelever i friminuttene, og hvilke rammer preger interaksjonen?». Resultatene består både av en empirisk beskrivelse av hva som skjer, og tolkning i lys av teori. Som teoretisk grunnlag, bruker jeg Goffmans teorier om interaksjon for å forstå og forklare samhandlingen. Da jeg tolker observasjonene i lys av én utvalgt teori, er funnene preget av hva som er sentralt i akkurat denne teorien. I tillegg til Goffmans teorier, utgjør perspektiver på kjønn et viktig perspektiv (West & Zimmerman, 1987). Tidligere forskning på feltet benyttes også for å forstå observasjonene i lys av en større kontekst.
En sentral del av studien handler om hvordan elevenes språkbruk, klesstil og oppførsel kan forklares som ulike former for selvpresentasjon, og som et ønske om gruppetilhørighet. De elevene som ikke hadde tilhørighet til en gruppe, brukte ofte høretelefoner, Chromebook og mobil. Dette har jeg tolket som beskyttende rekvisitter, som de kan bruke for å skjule ensomhet eller alenehet. Elevene som var alene, befant seg også ofte på baksideområder, som toaletter eller utenfor skolens område. Dette kan tolkes som noe de bevisst gjorde for å ikke bli sett eller vurdert av medelever. Jeg har også sett på hvordan klesstil kan forsås som en strategi som elevene brukte for å passe inn i skolegården. Basert på elevenes stil, har jeg delt inn i tre grupper; sossestil, vanlig stil og stilbrytere.
Observasjonene mine peker også på at vaktholdet i friminuttene kan forstås som en ramme som kan påvirke elevenes interaksjon. Ut fra observasjonene fant jeg tre roller som vakten inntar; den passive, kontrolløren og den oppsøkende. Den oppsøkende vakten interagerte med elevene, eller deltok i aktiviteter. Dette påvirket elevenes interaksjon ved å redusere kjønnsskillene, og det førte til at færre elever var alene i friminuttet. På tross av dette, indikerer funnene mine likevel at de fleste lærerne inntok en passiv eller kontrollerende rolle, noe som stemmer overens med Baines & Blatchfords’ (2023) funn om at 91 prosent av lærere observerer elevene fra avstand.
En annen ramme som preger interaksjonen i friminuttet, er kjønn. Et interessant funn i forbindelse med dette, er at det er tradisjonelle kjønnsroller (Goffman, 1997) som preger mye av samhandlingen skolegården. Dette kom til uttrykk i måten jenter og gutter oppførte seg i skolegården, kjønnet gruppeinndeling, i tillegg til kjønnsdelt deltakelse i aktiviteter. Et av funnene peker på at gutter i større grad var fysisk aktive enn jenter, spesielt på åttende trinn. Dette underbygger tidligere forskning om fysisk aktivitet i friminuttene (Mayorga-Vega & Viciana, 2015; Medina et al., 2015; Ridgers et al., 2012). | |
