| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker om introduksjonen av Finans Norges veileder for beregning av finansierte klimagassutslipp har ført til økt kvalitet og sammenlignbarhet i rapporteringen av finansierte klimagassutslipp, og hvilke utfordringer norske banker står ovenfor. Rapporteringsplikten etter EU-direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD) blir trinnvis gjennomført i disse dager. Plikten til å rapportere etter CSRD fører til at norske banker som overstiger satte terskelverdier, trinnvis blir rapporteringspliktige på blant annet finansierte klimagassutslipp.
Studien har en eksplorativ tilnærming og undersøker fenomenet med kvalitativ forskningsmetode. Siden rapportering av finansierte klimagassutslipp fremdeles er i startfasen med minimalt av tidligere forskning, falt det naturlig å velge en forskningsmetode som gir tilstrekkelig innsikt og dybde i fenomenet. Datainnsamlingen ble utført gjennom intervju av et utvalg av norske banker som ligger an å oppfylle terskelverdiene for rapporteringsplikt innen 2025. Intervjuene ble gjennomført med nøkkelpersoner i bankene som har nødvendig kompetanse på området, og kontroll på bankens praksis.
Undersøkelsene i studien knytter seg hovedsakelig til påvirkningen av Finans Norges veileder, utfordringer banker står ovenfor på området og hvordan rapporteringen har endret seg fra rapporteringsåret 2022 til 2023. Bakgrunnen for undersøkelsene er for å opparbeide tilstrekkelig kunnskap for å kunne konkludere på problemstillingen: Har introduksjonen av Finans Norges veileder ført til økt kvalitet og sammenlignbarhet i rapporteringen av finansierte klimagassutslipp, og hvilke utfordringer står bankene ovenfor?
Studiens hovedfunn er at vi kan se en klar trend mot økt kvalitet og sammenlignbarhet i rapportering av finansierte klimagassutslipp. Dette underbygges av analysen av funnene fra intervjuene og tidligere forskning. Oppgaven identifiserer at bankene har implementert Finans Norges veileder, blant annet på områder preget av uklarhet i metodikken. Dette støtter hovedfunnet gjennom at bankene har en mer samstemt metodikk. Ifølge funnene har veilederen fungert som et nyttig verktøy i rapporteringsprosessen. Til tross for denne positive trenden, belyser studien at bankene fremdeles har utfordringer knyttet til metodikk, datakvalitet og tilgang på konkrete utslippsmålinger. Videre er det enighet mellom banker om at det fremdeles er en vei å gå før rapportering av finansierte klimagassutslipp oppfyller høy sammenlignbarhet og transparens. | |
