| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker betydningen av latteren sin rolle i barnehagebarns samspill. Empirien er samlet inn gjennom video- observasjoner av barns latter i en barnehage ved hjelp av kvalitativ og etnografisk metode. Formålet er å oppnå dypere innsikt i hvilken rolle latteren spiller blant barnehagebarn, og om latter kan brukes til å fremme fellesskap i barnegrupper.
En sentral observasjon i den teoretiske innrammingen er latterens manglende forankring i barnehagens styringsdokumenter. Latteren i barnehagen har ingen dokumentert plass i dagens rammeplan (Kunnskapsdepartementet, 2006, 2017) og humor har mindre plass enn tidligere. Selv om latter mangler forankring i styringsdokumenter, finnes det omfattende teori om både latter og humor i barns liv. Et sentralt funn i studien min kobler latterens rolle opp mot kommunikasjon i både det å opprette kontakt, være i dialog og for å uttrykke egen vitalitet. Videre funn viser at latter kan være en inngang til fellesskap, med å tiltrekke og samle individer i delt latter, men også at latter kan ha problematiske sider som må adresseres av personalet.
Disse resultatene indikerer et behov for å forankre latter i styringsdokumenter, som kan sikre at latter blir anerkjent som verdifullt i barnehagebarns liv. Ved å integrere latter i styringsdokumenter, bidrar man til å forankre og løfte arbeidet rundt latter hos pedagogisk personal. | |
