| dc.description.abstract | Temaet for denne masteroppgaven er «vesentlighetsbegrepet» i finansiell rapportering og bærekraftsrapportering. Likheter og forskjeller blir kartlagt og analysert, og basert på det blir mulige konsekvenser for de rapporterende selskapene, deres interessenter og revisor drøftet. Fra rapporteringsåret 2024 blir de største norske selskapene pålagt å rapportere på bærekraft etter CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive), som er EU sitt bærekraftsdirektiv (Directive 2022/2464). Dette vil ha innvirkning på forståelsen av vesentlighetsbegrepet, i og med at begrepet utvides, som igjen vil påvirke selskaper, interessenter og revisor.
Funnene i studien, som i stor grad er basert på innholdsanalyse av de relevante rammeverkene, tyder på at det er betydelige likheter, men også ulikheter når det gjelder vesentlighetskonseptet. Den mest sentrale likheten er brukerfokuset, som står sterkt, uavhengig av rapporteringsform. Både i den finansielle rapporteringen og i bærekraftsrapporteringen er det når informasjon kan føre til at brukerne endrer sine valg overfor selskapet som er avgjørende for fastsettelsen av vesentlighet. Den største forskjellen identifisert er hva det skal rapporteres på, og hvem som er de tiltenkte brukerne av rapportene. Interessentbegrepet er utvidet betydelig i bærekraftsrapporteringen etter CSRD.
Det er gjennomført to intervjuer i studien, med henholdsvis et børsnotert selskap og en statsautorisert revisor, for å gi et innblikk fra praksis. Informantene peker på usikkerhet og optimisme, og kan oppsummeres som positivt innstilt til ny bærekraftsrapportering, men med mange spørsmål knyttet til detaljene og virkningen det vil ha.
Konsekvensene knyttet til innføringen av bærekraftsdirektivet vil merkes både for de rapporterende selskapene, deres interessenter og revisor. Selskapene må ta mer ansvar for hele sin virksomhet ettersom rapporteringskravene innebærer innsikt i hele verdikjeden, og knytter seg til flere områder enn kun økonomiske. Langt flere interessenter skal hensyntas og få dekket sitt informasjonsbehov, som vil føre til økning i informasjon gitt. Til slutt vil revisor sin rolle være sentral, da funksjonen som allmennhetens tillitsperson vil utvides fra kun bekreftelse av finansiell informasjon til også å omfatte bærekraftsinformasjon. | |
