| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven har undersøkt tre ulike typer samtaler mellom et utvalg elever og chatboten Sokrates, sett fra et språkvitenskapelig perspektiv. Språkbruk varierer ofte basert på ulike faktorer, som hvilken kontekst den foregår i og hvilke aktører som er involvert. Målet med oppgaven har vært å komme fram til hvilke språklige valg elever gjør i en slik dialog gjennom å telle opp bestemte språklige kategorier, sammenlikne og drøfte dem med bakgrunn i relevant teori og tidligere forskning. Disse empiriske tallene utgjorde dermed en kvantitativ tilnærming, men likevel er data- og kildegrunnlaget i hovedsak av en kvalitativ og teoretisk art.
Basert på resultatene ser det ut til at chatboten kan påvirke språkbrukeres språklige valg på ulike måter, hvorav noen kan sies å være spesifikke for nettopp chatboten. De skriftlige samtalene mellom elevene og chatboten viste seg å være mindre formelle enn en typisk skriftlig ytringsutveksling, og minnet mer om typiske muntlige samtaler. Når denne dialogiske samtalen medieres gjennom skrift, har det den effekten at grensene mellom formelt og uformelt språk blir mindre tydelige. Ved flere anledninger feiluttalte eller nølte elevene ved bestemte ord da de leste opp setningene chatboten skrev. Chatboten genererer skriftlige ytringer i sanntid; disse kan inneholde ord som er utfordrende for elevene, nettopp fordi de ikke kan forutse nøyaktig hva den kommer til å skrive. Samlet sett viser funnene at chatboten har kapasitet til å påvirke språkbrukeres språklige valg, og avhengig av hvor bevisst man er på fordelene og ulempene, kan den enten være en ressurs eller et problem i undervisningssammenheng. | |