Overvannshåndtering på bakkemonterte solcelleparker

Abstract

Som et tiltak for å produsere mer bærekraftig energi blir bakkemonterte solcelleparker stadig mer relevante. Dette er et nytt fenomen med svært begrenset erfaring rundt implementering i det nordiske landskapet. Denne masteroppgaven tar sikte på å skaffe mer kunnskap om forholdet mellom bakkemonterte solcelleparker og overvann. Spørsmålet som undersøkes er hvordan overvann bør håndteres for å sikre optimal drift av solcelleanlegget, samt redusere lokale miljøpåvirkninger. En planlagt bakkemontert solcellepark i Larvik på 96 hektar, brukes som case-studie. Solparken har en forventet levetid på 30 år og ligger i et område med skrånende terreng bestående av skog og en nedlagt grustak. Gjennom litteraturstudiet identifiseres potensielle problemer knyttet til biologisk mangfold og erosjon ved befestningspunktene for solcellepanelene. Videre metodologiske grep inkluderte gjennomføring av et intervju med tiltakshaveren i Larvik, en mulighetsstudie på overvannshåndtering, og utføring av beregninger på forventede overvannsmengder. Når mulighetsstudiene sammenlignes, blir det tydelig at bevaring av de opprinnelige bekkene og dammene bør prioriteres for å begrense miljø- og driftsmessige påvirkninger. Igjentetting av bekker og dammer øker risikoen for erosjon som krever vedlikeholdsarbeid, og tap av biologisk mangfold. Bruk av overvannsrør reduserer erosjonsrisikoen, men skader det biologiske mangfoldet og krever mer omfattende inngrep fra tiltakshaveren. Generelt konkluderes det med at overvannsmengdene primært øker i områder hvor bakkemonterte solparker etableres på grunn av nødvendig fjerning av vegetasjon. Hvis overflaten derimot optimaliseres ved å plante vegetasjon og unngå overkomprimering, indikerer resultatene at overvannsmengdene er lavere enn de var før etableringen. I tillegg tilsier litteraturen at denne tilnærmingen vil forbedre det lokale miljøet og erosjonskontrollen.