| dc.description.abstract | Bakgrunn: Forskning på utviklingen av kompetanse og ekspertise i fotball er både omfattende og kompleks. Det finnes svært mange metoder, tilnærminger og rammeverk som prøver å forklare eller forstå hvordan man best mulig kan trene, særlig når det gjelder unge utøvere. Målbevisst trening (Ericsson et al., 1993) og lekpreget spillaktivitet (Côte, 1999) har hatt stor innflytelse på vår forståelse av hvordan utøvere kan nå ekspertise innenfor et gitt område.
Hensikt og problemstilling: Hensikten med studien er å sammenligne målbevisst trening og lekpreget spillaktivitet gjennom noen spesifikke fenomener hos unge fotballspillere. Problemstillingen er dermed: «Hvordan er unge fotballspilleres aktivitetsinvolvering, fysisk belastning og opplevelser i målbevisst trening sammenlignet med lekpreget spillaktivitet».
Metode: Studien tar i bruk kvantitativ metode, og et kvasieksperimentelt design. Totalt 17 unge fotballspillere deltok på to økter. For å måle de ulike fenomenene ble ulike målemetoder anvendt; observasjon/telling av variabler (aktivitetsinvolvering), inertial måleenhet (fysisk belastning) og spørreskjemaer (opplevelser).
Resultater: Det var en signifikant forskjell i aktivitetsinvolvering (ballberøring og pasning) i favør lekpreget spillaktivitet. Ingen signifikant forskjell i henhold til fysisk belastning og opplevelser mellom tilnærmingene, men små ulikheter.
Konklusjon: Basert på den signifikante forskjellen i aktivitetsinvolvering mellom tilnærmingene kan det gi en indikasjon på at mer bruk av lekpreget spillaktivitet kan fremme en mer positiv aktivitetsinvolvering i ungdomsfotballen. Det vil være behov for ytterligere forskning som kan bekrefte eller avkrefte studiens funn, før man kan trekke noen fullstendige konklusjoner.
Nøkkelord: fotball, målbevisst trening, lekpreget spillaktivitet, aktivitetsinvolvering, fysisk
belastning, opplevelser, kvantitativ | |
