| dc.description.abstract | Til tross for at bygg og anlegg er den største bransjen i Norge, er det samtidig allment kjent at det er en bransje med mye ineffektivitet, også kalt sløsing. Dette skaper et mulig konkurransefortrinn for entreprenører som klarer å redusere sin egen sløsing. Denne masteroppgaven vil se på hvordan prinsippledelse kan brukes for å redusere sløsingen til et arbeidslag i produksjonen. Oppgaven skal utføre to feltarbeid på to ulike produksjoner fra prosjektet Baneheia Park som leveres av Consto Sør. Målet har vært å undersøke om prinsipper formulert ut ifra ulike former for sløsing, kan få håndverkere til å redusere sløsing i sin egen produksjon. Ut ifra dette målet ble følgende forskerspørsmål formulert: Hvordan kan guidende prinsipper redusere håndverkernes sløsing i sin egen produksjon? Dette forskerspørsmålet ble testet ved å innføre ulike guidende prinsipper, formulert basert på hvilke typer sløsing som hadde størst potensiale for reduksjon. Deretter ble det observert om disse prinsippene bidro til at håndverkerne fant løsninger som reduserte sløsingen.
Forskerne benyttet seg av observasjoner, intervjuer og samtaler for å identifisere hvor i produksjonen det var størst potensialet for reduksjon av sløsing, samt stoppeklokke for å se hvilken effekt de guidende prinsippene hadde på tiden.
Basert på funnene dannes det antakelser om at de guidende prinsippene bidro til at håndverkerne kunne identifisere sin egen sløsing, som igjen kan ha bidratt til å redusere produksjonstiden. Til tross for dette kan man anta at de guidende prinsippene ikke ble en aktiv del av deres tanker og at håndverkerne ikke ble selvstendig drevet av prinsippene. Denne antagelsen kommer på grunnlag av at håndverkerne ikke klarte å bruke prinsippene til å se alle løsningen forskerne så. Andre sentrale funn deler likheter med tidligere forskning, som resulterte i en endring av metode, der forskerne ønsket å finne ut hvorfor det ikke kommer flere endringer ved flere iterasjoner av samme prinsipp. Ved å sammenligne observasjonene med en tilnærming til forbedringsarbeid vil det bli presentert mulige forklaringer. Modellen til forbedringsarbeid diskuteres ut ifra likheter og forskjeller hvor det avslutningsvis legges frem et forslag til en oppdatert modell tilpasset oppgavens tilnærming til prinsippledelse. | |