| dc.description.abstract | Elektrifiseringen av samfunnet fører til en betydelig forventet økning i strømforbruk. Det fører til at nettselskap blir presset på å tilknytte flere kunder til strømnettet. Strømnettet møter kapasitetsutfordringer når det må dimensjoneres etter effekttoppene som oppstår i løpet av året. De oppstår typisk når det er veldig kaldt, på julaften og på vinterhalvåret. En løsning som kan motvirke effekttoppene er forbrukerfleksibilitet, som omhandler flytting av strømforbruk på prissignaler og utkobling av forbruk. Utkobling av laster mot betaling på en markedsplass, blir testet i et pilotprosjekt kalt Euroflex. I prosjektet et det etablert en markedsplass der nettselskapet kan kjøpe fleksibilitet fra selgere, som et virkemiddel for å løse kapasitetsutfordringer.
Denne utredningen har studert hvordan handel i et lokalt fleksibilitetsmarked (LFM) kan benyttes til flaskehalshåndtering. Det er formulert følgende forskerspørsmål for å belyse temaet:
1. Hvilke utfordringer finnes i det lokale fleksibilitetsmarkedet i dag?
2. Hvordan kan ulike prismodeller bidra til å realisere et velfungerende fleksibilitetsmarked?
For å besvare problemstillingen, med underliggende forskerspørsmål, er det gjennomført en kvalitativ studie. Empirien er innsamlet gjennom intervjuer med ti aktører, som består av selger, kjøpersiden og markedsplassen er representert, samt en representant fra Statnett som har inngående kunnskap om temaet. Formålet var å identifisere generelle barrierer for et velfungerende LFM, samt barrierene som påvirket hver aktørgruppe. Det LFM benytter i dag prismodellen pay-as-bid (PAB), mens alle andre markeder i kraftmarkedet bruker pay-as-clear (PAC). Derfor ble det vurdert om en av prismodellene i større grad passet i det LFM.
Resultatene viser til at det er utfordrende å skaffe store nok volumer med fleksibilitet, som er en forutsetning for at nettselskapet kan benytte den. Volum påvirkes av en usikker inntektsside og et marked med kortsiktige garantier, som trolig motvirker aggregatorenes satsing på det LFM. Utredningens funn tyder på at langsiktige avtaler og muligheten til å tilby fleksibilitet i flere markeder kan være med å styrke inntektssiden til aggregatorene. Det vil bidra til at aggregatorene kan gi mer konkrete lovnader til sine sluttkunder. Som kan hjelpe med rekrutteringen av flere sluttkunder og derfor øke porteføljene til aggregatorene. Hvilket også gir insentiver til å rekruttere flere aggregatorer fordi det kan bli en attraktiv forretningsmulighet. En sikrere inntektsside og mer forutsigbarhet i markedet kan derfor gi ringvirkninger som er med på å øke det totale volumet av fleksibilitet i LFM. Det er et viktig steg for at LFM skal gå fra forskning og utvikling til business-as-usual.
Det første funnet rundt prismodell var at få av informantene hadde dybdekunnskap om temaet. Det kom frem at det var flest som så PAC som den enkleste modellen med størst insentiver for selgersiden. Funnene tyder derimot på at manglende konkurranse og at det geografiske elementet i flaskehalshåndtering, gjør at PAC er vanskelig å gjennomføre i det LFM. Siden LFM i praksis er delt opp i veldig mange små markeder, er det en fare for at de aldri blir likvide nok til å kunne avholde en effektiv auksjon. PAB ble trukket frem, av aktørene med mest kunnskap om prismodell, som fleksibel og enkel, men med en risiko for markedsmakt. Utredningens funn tyder på at PAB er den beste prismodellen for dagens situasjon, og trolig i lang tid. | |
