| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker effekten av et tiltak som er implementert for å bedre sikkerheten og sikkerhetskulturen på et byggeprosjekt. Forskning viser at ledere har en innflytelse på etableringen av en trygg arbeidsplass og på utviklingen av organisasjonens sikkerhetskultur. Ulykker og skader på arbeidsplasser skyldes ofte menneskelige faktorer. For å adressere dette har Statsbygg innført tiltaket «den gode sikkerhetssamtalen» på Livsvitenskapsbygget. Tiltaket skal få prosjektets ledere til å oppsøke ansatte som utfører risikofylt arbeid og stille åpne spørsmål som fremmer refleksjon rundt sikkerhet.
Oppgaven har som mål å evaluere den positive effekten dette tiltaket har på ledernes holdninger til sikkerhet, samt undersøke om endringene kan bidra til en forbedret sikkerhetskultur. Litteratur er innhentet for å støtte opp om antakelsen, og en blandet metode er benyttet for å bekrefte eller avkrefte antakelsen. Kvantitative metoder i form av en spørreundersøkelse og kvalitative metoder gjennom observasjoner av sikkerhetssamtaler, kurs og refleksjonsmøter er benyttet for å samle inn tilstrekkelig empiri. Forskerspørsmålet som ligger til grunn for studien er: Hvordan kan «den gode sikkerhetssamtalen» ha en positiv effekt på ledernes holdninger til sikkerhet som kan bidra til å bedre sikkerhetskulturen?
Resultatene konkluderer med at implementeringen av sikkerhetssamtaler har hatt en positiv effekt, i varierende grad, på respondentens holdninger til sikkerhet. Alle respondentene har tro på at dette tiltaket kan bidra til å bedre sikkerheten på prosjektet, og alle utenom en leder har intensjon om å fortsette med tiltaket. Spørreundersøkelsen og observasjonene viser en endring i ledernes emosjonelle holdninger til sikkerhet, med økt engasjement for sikkerheten på prosjektet. På det kognitive nivået viser funnene økt innsikt i sikkerheten på prosjektet blant lederne, noe som kan føre til en mer proaktiv tilnærming til sikkerhetsarbeid. Videre viser spørreundersøkelsen at sikkerhetssamtalene har ført til varierende oppslutninger i de konkrete adferdsendringene, som økt registrering av avvik og forbedringsforslag, samt økt interaksjon med fagarbeidere og mer tilstedeværelse på byggeplassen. Disse endringene som har oppstått etter implementeringen av sikkerhetssamtaler er i tråd med teorien om å fremme en sikkerhetskultur. Videre forskning og langsiktig observasjon vil være nødvendig for å vurdere om intensjonen om å opprettholde sikkerhetssamtalene vil føre til vedvarende adferdsendringer og en forbedret sikkerhetskultur. | |