Show simple item record

dc.contributor.advisorGunleifsen, Elin
dc.contributor.authorBrune, Ingfrid Jørgensen
dc.date.accessioned2024-07-11T16:23:19Z
dc.date.available2024-07-11T16:23:19Z
dc.date.issued2024
dc.identifierno.uia:inspera:227890215:34451259
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3140274
dc.description.abstractDenne masteroppgaven undersøker hvilke holdninger nordmenn har til et mulig standardtalemål. Den presenterer ni informanters holdninger til egen dialekt, som for eksempel i hvilken grad de ønsker å holde på den i alle anledninger, eller om de av og til skifter over til en annen. Videre har det blitt utforsket om informantene mener det eksisterer et uoffisielt standardtalemål i Norge, og om de ønsker innføring av et offisielt standardtalemål. For å undersøke informantenes holdninger på en grundig måte, ble en kvalitativ tilnærming tatt i bruk ved at det ble gjennomført individuelle intervjuer med personer bosatt på Sørlandet. Disse var i aldersspennet 24 til 70 år og hadde ulik yrkesbakgrunn. I avhandlingen ble det benyttet et teoretisk rammeverk, som omfattet en sammenligning av standardtalemålsutviklingen i Norge, Sverige og Danmark. Det ble også gitt flere eksempler på hvordan ulike norske språkforskere har definert termen standardtalemål, samt deres syn på hvorvidt dette fenomenet er noe som preger det norske språkklimaet eller ikke. Teori om dialektnivellering, prestisjehierarki, kodeveksling og dialektrøkt i NRK har også stått sentralt i teksten. Resultatene fra undersøkelsen ble analysert og drøftet i lys av tidligere forskning og relevant teori, og etter følgende seks kategorier: prestisjehierarki, nøytralitet, kodeveksling, tilgjengelighet, identitet, og offisielt og uoffisielt standardtalemål. Funnene indikerer at informantene er reflekterte rundt egen språkbruk og språklige termer. Videre er de positive til dialektbruk i offentligheten, men mener likevel at det kan eksistere et uoffisielt standardtalemål i Norge. Det kan tenkes at selv om informantene opplever at deres egen identitet reflekteres gjennom språkbruken, er det i noen tilfeller viktigere at mottakeren forstår enn at ens egen identitet blir synlig. Mitt arbeid kan sees på som et nytt bidrag til standardtalemålsforskningen fordi det ikke har blitt gjennomført en lignende holdningsundersøkelse på Sørlandet i nyere tid.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisherUniversity of Agder
dc.titleMener nordmenn at vi bør ha et standardtalemål i Norge? En undersøkelse av holdninger til standardtalemål blant språkbrukere på Sørlandet
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record