| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven utforsker hvordan Sandra Lillebøs roman Tingenes tilstand (2020) fremstiller sinne blant pårørende. På tross av at romanen skildrer et stort og komplekst sinne, har ikke dette fått noen særlig oppmerksomhet i anmeldelser eller i den akademiske interessen for romanen. Gjennom en nærlesning av verket og en affektiv analyse, viser jeg hvordan de sinte følelsene påvirker karakterutviklingen og hvordan sinne bidrar til fremdriften i historien. For å kunne svare på de overordnende forskningsspørsmålene vil jeg også se på hva slags roman Tingenes tilstand er, samt hvem som er stemmen i romanen, og hva den har å si for lesningen av den. Romanen portretterer et komplekst sinne. Teoriene må derfor belyse den sinnekompleksiteten som utskrives. Dette krever teorier fra ulike fagfelt. Mange har lest Tingenes tilstand som en selvbiografisk fortelling. I denne oppgaven tilbyr jeg en ny alternativ lesemåte ved å lese den som fortalt av en upersonlig stemme. Den upersonlige stemmen er verken forfatteren eller jeg-et, men en selvstendig stemme i historien. Videre viser jeg hvordan man kan lese romanen som en retorisk strategi ved å bruke fiksjonalisering som et verktøy for å fremme pårørendeperspektivet. | |
