Lektorstudenter sine kriterier til matematisk argumentasjon

Abstract

Det å kunne argumentere er en kompetanse som blir mer og mer viktig i en digitaltidsal-der. Resonnering og argumentasjon ble i 2020 innført som et eget kjerneelement i lære-planen (LK20). Matematisk argumentasjon handler ikke bare om å konstruere argumen-ter og bevis, men også om å bedømme dem. Derfor har vi hatt som mål for denne oppga-ven å få mer kunnskap om hvordan kriterier lektorstudenter anvender når de bedøm-mer argumentasjon. Vi har utført en kvalitativ casestudie ved å undersøke hvordan 1.års-lektorstudenter i matematikk bedømmer argumentasjonen i besvarelser. Dette ble ved å gjennomføre gruppeintervjuer av tre grupper med studenter som tar et matematisk emne som om-handler kjerneelementer resonnering og argumentasjon. Gjennom en kvalitativ inn-holdsanalyse videreutviklet vi et kategoriseringsskjema av Liu et al. (2015), og benyttet dette til å analysere utsagnene til studentene. Det som kom frem av analysen var at studentene hadde forutinntatte holdninger til bru-ken av ulike representasjonsformer. Det viste seg også at studentene ofte benyttet gra-den av generalisering i besvarelsen, og til tider i oppgaver der det ikke hadde betydning. Vi så også hvordan studentenes matematiske forkunnskaper påvirker hvilke kriterier de stiller til argumentasjonen. Her så vi både at studentene etterspurte mer forklarende ar-gumenter der dem selv ikke er sikre på matematikken, og der to argumenter er like gyl-dige velger de det som krever lavest nivå av forkunnskaper.