Hvordan opplever PP-rådgivere taushetsplikten i det tverrfaglige samarbeidet?
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3137880Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Barn og unge har rett til mulighet for læring, utvikling og mestring i et inkluderende miljø. I barnehagene vil dette være særlig viktig ettersom grunnlaget for videre deltakelse i samfunnet i stor grad påvirkes av opplevelser i de tidligste årene. For å imøtekomme forventningene om likeverdig deltakelse er det behov for spesialpedagogisk kompetanse og tverrfaglig samarbeid. Styringsdokumenter, litteratur og tidligere forskning etterspør økt samhandling og peker på PP-tjenestens sentrale rolle i dette arbeidet (Caspersen et al., 2023; Meld. St. 6 (2019-2020); Prop. 73 L (2016-2017)). I tillegg spiller overordnede organisatoriske faktorer som struktur, holdninger og kunnskap inn (Bolman & Deal, 2021). På samme tid pekes det på at godt tverrfaglige samarbeide er utfordrende å få til. Konsekvensene er manglende mulighet til likeverdig læring, utvikling og mestring.
Oppgaven er en del av Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims) sin forskning på profesjoner i samarbeid for inkluderende praksis (ProCIP). Formålet med oppgaven er å undersøke taushetspliktens rolle i PP-tjenesten sitt tverrfaglige samarbeid ved hjelp av problemstillingen: Hvordan opplever PP-rådgivere taushetsplikten i det tverrfaglig samarbeidet?
For å best besvare problemstillingen har tre kvalitative semi-strukturerte intervjuer blitt gjennomført med pedagogisk-psykologisk rådgivere (PP-rådgivere). Oppgaven har et fenomenologisk og hermeneutisk utgangspunkt, hvor intervjuene har som mål å undersøke informantenes egne opplevelser med taushetsplikt som fenomen.
Resultatene indikerer at PP-rådgiverne innehar en adekvat instrumentell forståelse av taushetspliktens bestemmelser, men at det er usikkerhet knyttet til hvordan lovverket forvaltes i praksis og den enkeltes grad av forståelse. Dette til tross for gode rutiner for innhenting av samtykke. Konsekvensene er frustrasjon, manglende informasjonsdeling og negative holdninger til tematikken. Taushetsplikt er sjeldent eller aldri tema på PP-kontorene og PP-rådgiverne etterspør et økt faglig fokus. Mangelen på faglig fokus og forståelse av lovverket tyder på at kommunen ikke oppnår sitt mandat om å sikre nok kunnskap hos PP-rådgiverne. Usikkerheten knyttet til håndteringen av taushetsplikten i praksis anses som urovekkende ettersom det har betydning for kvaliteten på arbeidet som omfatter barn og unges behov, utvikling og læring.
Abstract:Children have the right to opportunities for learning, development and mastering in an inclusive environment. Nurseries play a vital part as the early childhood development creates the building blocks for the future. In order to meet the expectations of equal participation, special educational competency and interdisciplinary collaboration are required. Educational-Psychological Services (EPS) plays a crucial part in the work. Political guidelines, literature and previous research expect increased collaboration between stakeholders and educational disciplines (Caspersen et al., 2023; Meld. St. 6 (2019-2020); Prop. 73 L (2016-2017)). Further, organisational factors such as structure, knowledge and attitude play a part (Bolman & Deal; 2021). However, they also show that achieving interdisciplinary collaboration of high quality is challenging. Consequently, children lose the opportunity of equal learning, development and mastering.
This study is part of Centre for Research on Special Needs Education and Inclusive Practices (SpedAims) research project on professions in collaboration for inclusive practice (ProCIP). The purpose of the master thesis is to investigate confidentiality regulations’ role in EPS’s interdisciplinary collaboration. The problem statement is: How do EPS advisors experience confidentiality regulations in their interdisciplinary collaboration?Semi-structured interviews were conducted with three EPS advisors. The research project is based on a phenomenological and hermeneutical approach, where the aim of the interviews is to investigate the informants’ own experiences with confidentiality as the phenomenon.
The findings suggest that the EPS advisors have acquired an adequate instrumental understanding of the confidentiality regulations, but there is uncertainty related to how the law is administered and interpreted in practice. This, despite of good routines for obtaining informed consent. Consequently, the EPS advisors express frustration and negative attitudes towards the subject matter, as well as reporting an inadequate sharing of information during interdisciplinary collaboration. Duty of confidentiality is rarely or never a topic in the EPS-offices and the EPS advisors ask for an increased focus. The lack of professional focus and understanding implies that the Municipality does not meet its mandate of ensuring that the EPS advisors have sufficient knowledge to apply the legislation in practice. This uncertainty of the confidentiality regulations is worrying, as it impacts children’s opportunities for learning, development and mastery.