| dc.description.abstract | Temaet for denne undersøkelsen er spesialpedagoger ansatt i barnehagen. Bakgrunnen for masteroppgaven er den stadige økningen i antall barn med spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, samtidig som annen forskning (Tveit, Cameron & Kovac, 2019; Nordahl et al., 2018; Åmot, 2015; Rognhaug et al., 2014; Gjerustad & Bergene, 2020) avdekker mangel på spesialpedagogisk kompetanse i barnehagen. Undersøkelsen har hatt som formål å undersøke hvordan spesialpedagoger og pedagogiske ledere opplevde å ha ansatt en spesialpedagog i barnehagen, hvilken rolle spesialpedagogen hadde, og hvordan spesialpedagogen kunne bidra til å styrke arbeidet med tidlig innsats. Dette er en kvalitativ intervjuundersøkelse med en hermeneutisk vitenskapelig tilnærming. Funnene er drøftet opp mot tidligere forskning og et eklektisk litteraturtilfang. Det ble gjennomført to kvalitative fokusgruppeintervjuer, der to spesialpedagoger og to pedagogiske ledere fra to ulike barnehager i to ulike kommuner ble intervjuet. Gjennom tematisk analyse (TA) ble det utarbeidet tre kategorier som ligger til bunn for oppgavens drøfting av problemstillingen; 1) Tilgjengelighet og tid gir trygghet, 2) Varig relasjon til barn og personalet, og 3) Bindeledd mellom barnehage og PPT.
I studien fant jeg at informantene opplevde den ansatte spesialpedagogen i barnehagen som mer tilgjengelig enn de ambulerende spesialpedagogene. Tilgjengelighet var et resultat av relasjoner bygd over tid, samt et stort handlingsrom og fleksibilitet i stillingene sine som spesialpedagoger ansatt i én barnehage. Den opplevde tryggheten til spesialpedagogene og en mer tilgjengelig spesialpedagogisk kompetanse, gjorde det enklere å sette i gang tiltak raskere, noe som skapte et mer effektivt og systematisk arbeid i barnehagen. Samtidig økte kompetansen til de barnehageansatte gjennom jevnlige drøftinger med og veiledning med spesialpedagogene. Denne kompetanseøkningen var gjensidig, også spesialpedagogene økte sin kompetanse i samarbeid med de barnehageansatte. Der PPT ikke strakk til med kompetanse- og organisasjonsutvikling, fikk spesialpedagogene i barnehagen en funksjon som bindeledd mellom barnehagen og PPT. På den måten fungerte de som brobyggere som trakk den spesialpedagogiske kompetansen nærmere der barna var. Gjennom tilgjengelighet, trygghet og gode relasjoner, bidro spesialpedagogene i undersøkelsen til styrking av arbeidet med tidlig innsats. | |
