| dc.description.abstract | Mitt studieobjekt for denne masteroppgaven er forfatter Marie Auberts litterære debut Kan jeg bli med deg hjem. Hovedspørsmålet er hvordan skam tematiseres i novellesamlingen. Bakgrunnen for valg av tema har vært resepsjonen av Auberts utgivelser, i tillegg til det jeg vil påstå er en hyppig forekomst av skam og grenseoverskridelser i norsk samtidslitteratur. Aubert blir interessant i en slik sammenheng ettersom ingen av utgivelsene hennes har blitt forsket på tidligere. Forfatterskapet har riktignok fått mye omtale de siste årene, men jeg mener det fortjener å bli ytterligere løftet opp i den akademiske diskusjonen om samtidslitteratur.
Jeg har tidligere vært interessert i det konfronterende, normbrytende og ubehagelige aspektet ved skammen som dukker opp i norske samtidslitterære verk. Skam er, både forhåpentligvis og dessverre, en uunngåelig følelse som rammer oss alle, noe som i seg selv gjør den interessant i et samfunnsperspektiv. I arbeidet med denne masteroppgaven har jeg likevel villet utforske hvordan skammens unike kvaliteter gjør den interessant i en litterær kontekst, spesielt i novellens konsentrerte og spenningspregede form.
Formålet med oppgaven er å utforske hva skam er og hvordan den arter seg på ulike tekstlige nivåer. Jeg forsøker å forholde meg til primærteksten som en autonom helhet, samtidig som den litterære fremstillingen kan peke utover mot noe senmoderne. Hva gjør eventuelt skammen i novellesamlingen senmoderne, og hvilke funksjoner har den? Jeg vil inkludere fenomenologiske perspektiv på skammens natur med utgangspunkt i filosof Jean-Paul Sartre, samt psykologiske, psykoanalytiske og litterære granskinger av skammens posisjoner og funksjoner.
I møte med teksten vil jeg utforske hvordan skammen plasserer seg mellom det jeg omtaler som det grenseløse og det grensesatte. En slik posisjon kan synliggjøre seg i de litterære figurenes prosjekter, i det relasjonelle, intime og kroppslige, og i novellenes komposisjon og formmessige trekk. Jeg håper dermed at min nærlesing viser skam og grenseoverskridelse som nære størrelser på flere nivåer, i tillegg til hvordan Auberts noveller fremstiller en kompleks skam på få sider. | |
