| dc.description.abstract | Bakgrunn: Få evidensbaserte helsefremmende tiltak på folkehelsefeltet har blitt tilstrekkelig
implementert i virkelige omgivelser, og det eksisterer et kunnskapsgap mellom forskning og praksis. Det har vært et manglende fokus på faktorer som påvirker implementeringsprosessen, og det er behov for å ta hensyn til kompleksiteten i implementeringsprosessen.
Studiens hensikt: Formålet var å utforske implementeringsprosessen av en digital nettressurs, sett fra et foreldre-/foresattes perspektiv. Det har også blitt identifisert faktorer som fremmer og hemmer bruken av den digitale nettressursen. The Action Scales Model er benyttet som teoretisk rammeverk i datainnsamling og analyse av funn.
Problemstilling: Hvordan erfarer foreldre/foresatte bruken av en digital nettressurs for å fremme helsefremmende matvaner i tidlige barneår, og hvilke faktorer fremmer og hemmer implementeringen av nettressursen i deres hjemmesituasjon?
Metode: Studien har et kvalitativt design. Digitalt forskningsintervju er benyttet som den primære datainnsamlingsmetoden. Utvalgsstrategien har vært pragmatisk, med totalt seks informanter. Datamaterialet er analysert med bruk av Braun & Clarke (2006) sin versjon av tematisk analyse.
Resultater: På tvers av de fire nivåene i ASM var det flere fremmende faktorer som for eksempel interesse for forskning og implementering på flere arenaer, enn hemmende faktorer som for eksempel manglende interesse, kunnskap og bevissthet. Det ble også identifisert flest fremmende og hemmende faktorer på de enkleste implementeringsnivåene «events» og «structures».
Konklusjon: Basert på de identifiserte fremmende og hemmende faktorene, har man ifølge The Action Scales Model ikke oppnådd en dyp og varig implementering av den digitale nettressursen i hjemmesituasjonen hos familiene.
Nøkkelord: Folkehelsearbeid, Implementering, Digital nettressurs, The Action Scales Model, Foreldre/foresatte, Lokalsamfunn. | |