| dc.description.abstract | Bakgrunn: Norge har som mål å redusere antall personer som dør tidlig av ikke-smittsomme sykdommer, og tiltak som frisklivssentralen skal bidra med dette. Helseatferd utgjør de største risikofaktorene for ikke-smittsomme sykdommer. Samtidig er det mangel på kunnskap om hva som fremmer opprettholdelse av helseatferd etter avsluttet frisklivskurs.
Hensikt: Hensikten med studien var å undersøke hvordan personer som har deltatt på kurs på frisklivssentralen erfarer å opprettholde endringer i helseatferd i etterkant av kurset.
Problemstilling: Hvilke erfaringer har deltakere med å opprettholde endringer i helseatferd fire til 15 måneder etter deltakelse på et frisklivskurs?
Metode: Studien har et kvalitativt design. Det ble gjennomført 10 semistrukturerte dybdeintervjuer av tidligere frisklivsdeltakere. Systematisk tekstkondensering ble benyttet som analysemetode.
Resultater: Funnene viste at kursene hadde gitt deltakerne økt kunnskap og bevissthet, men at det for noen var vanskelig å komme i gang på egenhånd etter kurset. Deltakerne erfarte at det sosiale hadde betydning, tilbakemeldinger fra de nærmeste må være positive og støttende, det var viktig med en passende treningsform og de måtte holde på med helseatferden til den ble en vane. Helseplager og jobb var barrierer.
Konklusjon: Alle deltakerne hadde økt kunnskap etter frisklivskurset. Flere erfarte at økt bevissthet ga dem mer dårlig samvittighet, og samtidig fremmet selvregulering, at tilbakemeldinger fra de nærmeste må oppleves positive og støttende, det er viktig å finne en passende treningsform, overkommelige og kortsiktige mål ga motivasjon og mestring, og et støttende miljø fremmet opprettholdelse av helseatferd. Jobb og helseplager var barrierer. | |