| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie som utforsker religionslærere ved videregående skolers forståelse av filosofiens rolle i ny læreplan for Religion og etikk- faget. Forskningsprosjektets overordnede problemstilling lyder som følger: Hvordan forstår religionslærere ved videregående skoler filosofiens rolle i LK20? For å besvare avgrense problemstillingen har jeg formulert tre forskningsspørsmål hvor fokuset er på forholdet mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2020, samspillet mellom innhold og metode, og dybdelæring. For å besvare problemstillingen tar jeg utgangspunkt i to semistrukturerte fokusgruppeintervjuer med fem forskjellige lærere, hvor funnene presenteres i en refleksiv tematisk analyse fordelt på tre overordnede tema.
Studiens vitenskapsteoretiske forankring er i filosofen Hans Georg Gadamers hermeneutikk som går ut på at det alltid vil være ulike faktorer og fordommer som påvirker hvordan man forstår noe. Sett i lys av denne studiens tematikk blir forholdet mellom lærer og læreplan det sentrale her, og dette illustreres i metodekapitlet i en figur inspirert av Gadamers hermeneutiske sirkel. I oppgavens teorikapittel presenteres et utvalg av tidligere relevant forskning og ulik teori som representerer oppgavens analyseverktøy. Hovedfokuset her er Keith Sawyers teori om dybdelæring, Wolfgang Klafkis kategoriale danningsteori, Benjamin Blooms taksonomiske modell, samt Morten Fastvolds grunnleggende konsepter tilknyttet sokratisk samtaleledelse i skolen. I tillegg til dette vises det også til tidligere forskning tilknyttet arbeid med filosofi i skolen. Her er forskning gjort av Beate Børresen, Kåre Fuglseth, Tove Pettersen og Inga Bostad mest sentralt.
I studiens drøftingskapittel vil relevante funn fra den tematiske analysen drøftes i lys av det teoretiske rammeverket. Her blir de ulike forskningsspørsmålene drøftet og besvart. Det konkluderes her med at filosofien har fått en mer generell rolle i LK20 kontra i LK06 noe som gjør filosofi mer anvendbart på ulike områder, hvilket er et av dybdelæringens mål ifølge Sawyer. I tillegg til dette har filosofien en mer formell tyngde i LK20 da kompetanseverb er det som vektlegges mest. Videre peker lærerne på at dybdelæring hvor elevene utvikler varig forståelse som mål, og filosofiske samtaler som metode bør derfor prioriteres da disse legger til rette for utforsking og undring, i tillegg til at metoden utfordrer elevene til å tenke kritisk og ta andres perspektiv. Tverrfaglig arbeid fremheves også som en sentral del av dybdelæring da man her balanserer mellom metode og innhold, samt legger til rette å belyse filosofiens relevans på ulike områder og i ulike situasjoner. | |
