Annerledes og likeverdig: førstelektorstillingens skjebne under akademias konvensjoner

Abstract

I Norge finnes to karriereveier innen undervisning og forskning i høyere utdanning. Veien fra stipendiat via førsteamanuensis til professor er den mest brukte. Men en tredel av de tilsatte i høyere utdanning er tilsatt i en karrierestige som går fra universitets- eller høgskolelektor via førstelektor til dosent. De to karriereveiene kan sies å være knyttet til ulike kunnskapsregimer. I de siste 20 årene har det oppstått misnøye med at kriteriene for å kvalifisere seg fra lektor til førstelektor, og siden til dosent, har vært uklare og skapt stor usikkerhet. Veksten i antall førstelektorer har nær stanset opp de siste 15 årene. Denne undersøkelsen analyserer 31 søknader om å bli førstelektor og bedømmelsene av disse. Våre funn viser at mistanken om uklare kriterier er godt begrunnet, og at bedømmelsene i stor grad legger den andre karriereveiens kriterier til grunn. Til tross for uttalte politiske mål om å styrke utdanningen ved å høyne undervisningens status generelt, er det grunn til å hevde at å gjøre karriere som universitetslærer undermineres av de akademiske konvensjoner.