Barnets beste: Barnevernets formål i spenningen mellom individuelle og relasjonelle hensyn.
Chapter
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3132801Utgivelsesdato
2020Metadata
Vis full innførselSamlinger
Originalversjon
Eide, S. B. (2020). Barnets beste: Barnevernets formål i spenning mellom individuelle og relasjonelle hensyn. I O. Lysaker og T. E. Fredwall (Red.), Verdier i konflikt: Etikk i et mangfoldig samfunn (s. 121–139). Cappelen Damm Akademisk https://doi.org/10.23865/noasp.95.ch6Sammendrag
Barnets beste er et sentralt prinsipp i barnevernets verdigrunnlag, et prinsipp som ligger tett opptil barnevernets mandat om å verne barn. Målgruppe er barn i utsatte posisjoner. Vi skal se at barnets beste er retningsgivende norm når enkeltbarns omsorgssituasjon og hverdagsliv skal vurderes, og for valg av tiltak. Vurderinger av hva som er rett og godt for barnevernets virksomhet, knyttes til om og i hvilken grad barnets beste fremmes. Slik har barnets beste formålets karakter og gir barnet en prioritert posisjon i barnevernets virksomhet. Det er likevel ikke åpenbart hvordan barnets beste begrunnes og forstås. I så vel lovtekster med forberedende dokumenter som i faglitteratur finner vi forståelser av barnets beste har vært og er i endring. I saker fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) mot norsk barnevern ser vi at det særlig er avveininger mellom barnets beste som individuelt hensyn og retten til respekt for familien som er et springende punkt (Søvig, 2020).