Kjønnede hverdagsliv og likestillingsutfordringer på Agder. Regionale særtrekk og variasjoner i landsdelen

Abstract

Helt siden Statistisk sentralbyrå (heretter SSB) lanserte sin likestillingsindeks i 1999, har Agder kommet dårlig ut på statistikk som har som formål å måle grad av kjønnslikestilling på ulike områder, sammenlignet med andre deler av Norge. Over flere år ble landsdelen faktisk rangert som den aller minst likestilte delen av Norge. I dag utvikler ikke SSB lenger et samlemål på likestilling i kommuner og fylker. Det som nå i stedet kalles indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene, levner imidlertid liten tvil om at Agder fremdeles har relativt store likestillingsutfordringer på flere områder. I dette kapitlet presenterer jeg statistikk fra SSB som sier noe om likestillingsutfordringer på Agder i dag, og bruker denne til å drøfte hvordan landsdelen ser ut til å skille seg fra andre deler av Norge når det gjelder slike utfordringer. Denne statistikken bruker jeg også til å vise og drøfte likestillingsvariasjoner mellom ulike deler av Agder. Jeg vil imidlertid også prøve å gå bak det bildet som statistikken fra SSB danner. Det betyr at jeg vil bruke egen og andres forskning til å reflektere rundt mulige årsaker til at folks hverdagsliv på Agder ser ut til å være mer kjønnede enn hva som gjelder for landet ellers, men også årsaker til at det ser ut til å være variasjoner innad i landsdelen når det gjelder dette. Det innebærer også å bruke forskning som kan synliggjøre måter å tenke rundt og organisere menneskelig virksomhet på som har lange historiske røtter, men som fremdeles den dag i dag ser ut til å forme folks hverdagsliv på Agder. For å kunne forstå slike sosiale prosesser, trenger vi imidlertid forskning som går bak det øyeblikksbildet samfunnsforskning ofte bidrar til å gi. Bjørg Seland bruker historisk forskning som kan bidra til slik forståelse i neste kapittel av denne boka.