dc.contributor.author | Magnussen, May-Linda | |
dc.date.accessioned | 2024-05-21T08:44:47Z | |
dc.date.available | 2024-05-21T08:44:47Z | |
dc.date.created | 2020-12-04T12:06:47Z | |
dc.date.issued | 2020 | |
dc.identifier.citation | Magnussen, M.-L. (2020). Kjønnede hverdagsliv og likestillingsutford ringer på Agder: Regionale særtrekk og variasjoner i landsdelen. I Johnsen, B.E. og Vadum, K. (red.), Grenseløst Agder. Det som skilte og det som bandt (s. 148–171). Cappelen Damm Akademisk. | en_US |
dc.identifier.isbn | 9788202696825 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3130873 | |
dc.description.abstract | Helt siden Statistisk sentralbyrå (heretter SSB) lanserte sin likestillingsindeks i 1999, har Agder kommet dårlig ut på statistikk som har som formål å måle grad av kjønnslikestilling på ulike områder, sammenlignet med andre deler av Norge. Over flere år ble landsdelen faktisk rangert som den aller minst likestilte delen av Norge. I dag utvikler ikke SSB lenger et samlemål på likestilling i kommuner og fylker. Det som nå i stedet kalles indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene, levner imidlertid liten tvil om at Agder fremdeles har relativt store likestillingsutfordringer på flere områder. I dette kapitlet presenterer jeg statistikk fra SSB som sier noe om likestillingsutfordringer på Agder i dag, og bruker denne til å drøfte hvordan landsdelen ser ut til å skille seg fra andre deler av Norge når det gjelder slike utfordringer. Denne statistikken bruker jeg også til å vise og drøfte likestillingsvariasjoner mellom ulike deler av Agder. Jeg vil imidlertid også prøve å gå bak det bildet som statistikken fra SSB danner. Det betyr at jeg vil bruke egen og andres forskning til å reflektere rundt mulige årsaker til at folks hverdagsliv på Agder ser ut til å være mer kjønnede enn hva som gjelder for landet ellers, men også årsaker til at det ser ut til å være variasjoner innad i landsdelen når det gjelder dette. Det innebærer også å bruke forskning som kan synliggjøre måter å tenke rundt og organisere menneskelig virksomhet på som har lange historiske røtter, men som fremdeles den dag i dag ser ut til å forme folks hverdagsliv på Agder. For å kunne forstå slike sosiale prosesser, trenger vi imidlertid forskning som går bak det øyeblikksbildet samfunnsforskning ofte bidrar til å gi. Bjørg Seland bruker historisk forskning som kan bidra til slik forståelse i neste kapittel av denne boka. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Cappelen Damm Akademisk | en_US |
dc.relation.ispartof | Grenseløst Agder. Det som skilte og det som bandt | |
dc.rights | Navngivelse 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no | * |
dc.title | Kjønnede hverdagsliv og likestillingsutfordringer på Agder. Regionale særtrekk og variasjoner i landsdelen | en_US |
dc.type | Chapter | en_US |
dc.description.version | publishedVersion | en_US |
dc.rights.holder | © 2020 The Author(s) | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Sosiologi: 220 | en_US |
dc.source.pagenumber | 148-171 | en_US |
dc.identifier.doi | https://doi.org/10.23865/noasp.111 | |
dc.identifier.cristin | 1856204 | |
cristin.qualitycode | 1 | |