| dc.description.abstract | I denne studien utforsker jeg kompetansestyring og utvikling i to sentrale sektorer i en mellomstor, anonymisert norsk kommune: helse og omsorg, og samfunnsutvikling. Studien tar utgangspunkt i problemstillingen: «Hvilke kompetanseutviklingstiltak gjennomføres i kommunale enheter, og hva kan forklare eventuelle forskjeller mellom enheter?»
Jeg gransker også de potensielle konsekvensene av å mangle en tydelig overordnet kompetansestrategi, spesielt med tanke på organisasjonsklimaet og styringen av kompetanse i de nevnte enhetene. Gjennom en evaluerende tilnærming vurderer jeg i hvilken grad dagens kompetansestyring tilpasses med anbefalingene i Linda Lais teori om effektiv kompetanseutvikling. Videre identifiserer jeg sterke og svake sider ved dagens tilnærming og undersøker hvordan Nordhaugs teori om kompetanseledelse kan bidra med verdifull innsikt som komplementerer og gir nyanser til forståelsen.
To teoretiske rammeverk er sentrale i analysen:
1. Linda Lais modell for strategisk kompetanseledelse, som belyser planlegging, implementering og evaluering av kompetanse. Denne modellen gir innsikt i strategiske kompetansevalg og utfordringer knyttet til implementering.
2. Odd Nordhaugs rammeverk for strategisk kompetanseledelse, som belyser de mange organisatoriske faktorer som kan påvirke kompetanseutvikling.
Til tross for fravær av en overordnet kompetansestrategi, har studien avdekket store variasjoner i hvordan lederne i de ulike enhetene prioriterer og håndterer kompetanseutvikling. Mens noen enheter har klart å fremme effektiv kompetanseutvikling, strever andre enheter på grunn av mangel på ressurser, støtte og klar retning. Dette indikerer et klart behov for en overordnet kompetansestrategi for å sikre enhetlig praksis på tvers av enhetene og unngå mulige ineffektiviteter.
Mangelen på en overordnet strategi kan ha betydelige konsekvenser for kommunen, inkludert variabel kompetansestyring, unødvendige overlappinger og risiko for at viktige kompetansebehov overses. For å adressere disse utfordringene, anbefales det at kommunen utvikler en omfattende kompetansestrategi, som både reflekterer erfaringene fra de ulike avdelingene og gir klar retning og støtte.
Denne studien avdekker at mangelen på en klar strategi kan føre til flere utfordringer for kommunens kompetanseutviklingsinitiativer. For å sikre en kvalitativ og effektiv kompetanseutvikling, som møter både nåværende og framtidige behov, er det essensielt med en integrert tilnærming som balanserer praktisk erfaring med teoretisk kunnskap. Det anbefales at beslutningstakere i kommunen grundig vurderer funnene fra denne studien. Dette kan tjene som et utgangspunkt for videre diskusjoner og tiltak som styrker kommunens agenda for kompetanseutvikling. | |
