| dc.description.abstract | Denne oppgaven tar for seg begrepet organisasjonskultur, hva dette er, hva den består av og hvordan det kan anvendes. Det kan være vanskelig å skulle indentifisere og beskrive kulturen i en organisasjon, men undersøkelsene i denne oppgaven bygger på teorien om organisasjonskultur fra Cameron og Quinn (2013). Her har de utviklet en modell som identifiserer elementene i organisasjonskultur, og et rammeverk for konkurrerende verdier som er brukt som et verktøy for å identifisere organisasjonskulturen. Denne teorien er brukt som utgangspunkt for å undersøke problemstillingen i denne oppgaven:
Hvordan er organisasjonskulturen i barnehagene på Sørlandet? Og er det forskjeller mellom barnehager i offentlig og privat sektor?
- Hvilke kulturtyper dominerer? Og styrker og svakheter ved disse.
- Finnes det variasjoner mellom nåværende og foretrukket kulturprofil?
For å finne ut av denne problemstillingen er det benyttet en OCAI undersøkelse (Oganizational Culture Assessment Instrument), som baserer seg på rammeverket til Cameron & Quinn (2013). 1438 respondenter svarte på undersøkelsen, både ledere og pedagoger i barnehagene, og resultatet viser at det er samarbeidskulturen og kontrollkulturen som er de mest dominerende kulturtypene.
Denne oppgaven hadde en hypotese om forventet forskjell mellom kulturen i offentlige og private barnehager. Dette på bakgrunn av økt konkurranse i markedet og hva teorien sier om hvor essensielt det er å tilpasse seg organisasjonens omgivelser. Det undersøkelsen tydelig viste var at det kun var minimale forskjeller å finne, som også blir støttet opp av forskningen som er gjort på området.
Barnehagesektoren har gjennomgått store endringer over en kort periode, og tiden fremover er intet unntak. I kapittel 2 gjennomgås utviklingen barnehagesektoren har vært igjennom, fra den spe begynnelse, da det ble kalt for barneasyl, hvor barna kunne være når foreldrene var på arbeid, til slik barnehagen er i dag. I kapittel 2.1.3 nevnes Gotvassli´s (2010) syn på fremtiden barnehage, at den vil preges av økte krav, kvalitet og konkurranse, en fortsatt utvikling, med mye nytt og stadig omstillinger (Gotvassli, 2010). Dette er jo realiteten også i dag, hvor foreldre og Regjering kommer med stadig flere forventinger og krav, og hvor samfunnsdebatten på området er kraftfull, og debatten som dominerer er vilkårene til- og eksistensen av private barnehager.
I kapittel 3 gjennomgås rammeverket for konkurrerende verdier grundig, de 4 kulturtypene og hva som kjennetegner disse. Deretter er det en gjennomgang av kontingensteorien, det at organisasjonen må tilpasses omgivelsenes krav for å overleve, og hvor viktig organisasjonskulturen er for å få dette til.
I kapittel 5 presenteres data og funn. Dataene denne oppgaven benytte seg av er samlet inn over flere år mellom 2014 og 2021 og består av svar fra 1438 styrere og pedagoger på Sørlandet, fordelt på 660 fra kommunale barnehager og 778 fra privateide barnehager.
Funnene viser at organisasjonskulturen i både offentlige og private barnehager er svært like, og nåværende og foretrukket profil varierer minimalt.
Mot slutten av kapittelet reflekteres det over denne minimale forskjellen mellom nåværende og foretrukket profil, og det undres over hvorfor det er slik, når omgivelsene sier så klart og tydelig ifra at her må det skje en endring for å sikre arbeidsplasser og eksistens. Det poengteres også at dette er spesielt viktig for private barnehager, som står overfor store endringer og utfordringer.
Helt avslutningsvis, basert på funnene i denne oppgaven, kommer jeg med noen klare råd til styrerne i barnehagene for veien videre. Hvor blant annet bevissthet rundt organisasjonskulturen og kunnskapen om den, må brukes aktivt for å skape den kulturen som behøves for å kunne tilpasse seg omgivelsenes krav, som er helt essensielt for å kunne stå støtt også i fremtiden. | |