| dc.description.abstract | Helse og omsorg står ovenfor store utfordringer i årene som kommer som følge av demografiske endringer, med stor vekst i den eldre befolkningen. Behovet for helse og omsorgstjenester er tett knyttet til alder, og vil dermed øke med en aldrende befolkning. Utfordringen vil særlig bli stor i distriktskommuner, der en større andel av den yngre befolkningen flytter til sentrale støk. Det kan dermed bli en utfordring å få tak i nok personell til å yte helse og omsorgstjenester. Dette vil ikke minst gjelde Nome kommune som er en mindre distriktskommune. Kommunen merker allerede i dag økt press på tjenestene samt rekrutteringsutfordringer. Det er dermed behov for endringer i helse og omsorg, samtidig som det ikke er selvsagt hva som er en tilfredsstillende løsning. Kommunen har dermed behov for evnen til endring og innovasjon i tråd med ny kunnskap og ny innsikt, det vil si et behov for å ha en viss innovasjonskapasitet. Målet med studiet har dermed vært å finne svar på følgende problemstillinger:
1. Hvordan kan innovasjonskapasitet forstås i Nome kommune, sett i lys av funn om innovasjonskapasitet i forskning?
2. Hvordan forstår ledere og fagpersoner i Nome kommune begrepet innovasjonskapasitet?
3. I hvilken grad vurderer ledere og fagpersoner i helse og omsorg at Nome kommune har innovasjonskapasitet?
Undersøkelsen i denne oppgaven viser at det er mulig å forstå innovasjonskapasitet ut fra syv faktorer som framheves i forskning og litteratur. Det er: 1) ledelse, 2) kompetanse, læring og informasjonsforvaltning, 3) mål og strategier, 4) ressursstyring og personalforvaltning, 5) organisasjonsstruktur, 6) organisasjonskultur og 7) nettverk og tilkoblingskapasitet. Ved å justere på faktorene, vil det være mulig å justere innovasjonskapasiteten.
Resultatet fra undersøkelsen i forbindelse med problemstilling to viser at ansatte og fagpersoner i Nome kommune primært forbinder innovasjonskapasitet med fornyelse, muligheter, utvikling, og sekundært med ressurser og rammer. Det kan dermed se ut til at det er et gap i forståelsen av begrepet blant ansatte og ledere i Nome kommune sett i forhold til funn i forskning.
I undersøkelsen knyttet til problemstilling tre, kommer det fram at ledere og fagpersoner mener at Nome kommune samlet sett har innovasjonskapasitet i noen grad. Det er imidlertid store variasjon, både mellom faktorene og delfaktorene i undersøkelsen. Alle faktorene, utenom faktoren ressursstyring og personalforvaltning som er vurdert til i liten grad, har innovasjonskapasitet i noen grad. | |
