| dc.description.abstract | Hensikten med oppgaven har vært å belyse hvordan det jobbes med likestilling i arbeidslivet. For å forstå det har jeg sett på policy og styringsdokumenter og hvordan problemstillingen har relevans i dagens samfunn.
Problemstillingen tar for seg ARP – Aktivitets- og redegjørelsesplikten, som styringsverktøy i likestillingsarbeid, og jeg søker å finne ut: «Finnes det en korrelasjon mellom anvendelse, forankring og implementering av ARP-metodikken på de ulike personalområder»? Den er geografisk avgrenset til Agder som region, og i tid er den avgrenset til etter skjerpelsen av lovkravet i 2020. Utvalget er de 25 Agderkommunene.
Den metodiske tilnærmingen er av en kombinasjon av dokumentanalyse av policy og styringsdokumenter, kvantitativ og kvalitativ metode, altså mixed-method eller metodetriangulering. Det er gjennomført en spørreundersøkelse i de 25 kommunene i utvalget, som så er supplert med tre kvalitative intervjuer.
Den teoretiske tilnærmingen tar utgangspunkt i utviklingstrekk innen likestillingspolitikken og utformingen av denne, organisasjonsteori og teori på styringsverktøy i offentlig sektor.
Oppsummert understøtter resultater og hovedfunn tidligere forskning og rapporter om sammenheng mellom forankring, implementering, organisering og effekter. Basert på empiri og funn er det indikasjoner på at det kommunene og kommuneledelsen har størst oppmerksomhet på, også er det som organisasjonen jobber med og har aktivitet knyttet til. På bakgrunn av denne undersøkelsen synes det å være arbeidet med heltid og rekruttering. Det kan videre også ha en sammenheng med politiske vedtak eller strategier for å imøtekomme utfordringer knyttet til bemannings- og kompetansebehov. Resultatene må tolkes med forsiktighet da datasettet er begrenset, men det er mulig å konkludere med at noen funn kan indikere samspillseffekter som kommer til uttrykk på spesifikke personalområder gjennom aktivitet og tiltak knyttet til dem. | |
