| dc.description.abstract | Sammendrag: Tema for denne oppgaven er opplevd handlingsrom blant enhetsledere ved døgnenheter innenfor klinikk for psykisk helse og rus, nærmere bestemt innenfor Helse Sør-Øst. Det har vært et ønske å kartlegge hvordan handlingsrommet oppleves og i hvilken grad handlingsrommet gir muligheter til å vurdere egenstyrte innleggelser som et tiltak for i større grad sikre «rett pasient i rett seng».
Bakgrunnen for denne interessen er at det i 2023 fortsatt bygges ned sengeplasser innenfor psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten, mens vi opplever et økende behov for nettopp sengeplasser. Dette bidrar til å skape en akuttflyt som ofte oppleves uhensiktsmessig, hvor pasienter som overføres fra akuttenheter til et lavere omsorgsnivå i virkeligheten er for dårlige til å håndteres der. Erfaring med tilbud om egenstyrte innleggelser viser at et slikt tilbud kan bidra til å redusere behovet for akuttinnleggelser, et tiltak jeg derfor mener bør vurderes iverksatt i større omfang for å sikre økt grad av «rett pasient i rett seng». Problemstillingen, slik den fremstår på forsiden, vil undersøkes gjennom 3 forskningsspørsmål: Hvordan opplever enhetslederne sitt handlingsrom? Hva hindrer eventuelt enhetslederne i å vurdere egenstyrte innleggelser som et tiltak for å sikre rett pasient i rett seng? Påvirker lederstilen handlingsrommet til enhetslederne i en slik grad, at det vanskeliggjør det å vurdere egenstyrte innleggelser som et tilbud på sin enhet?
Den teoretiske rammen er knyttet til handlingsrom, ledelse, endringsstrategier og lederroller. Det er en kvantitativ undersøkelse gjennomført som en nettbasert spørreundersøkelse til 131 respondenter i Helse Sør-Øst, med en svarprosent på 75%. Funn i studien viser at enhetslederne opplever en relativt høy grad av handlingsrom. Det som viser seg mest utfordrende er muligheten til å rekke alle oppgaver som er forventet av dem, samt det å «se» alle de ansatte slik de ønsker. Der hvor det oppleves stor grad av motstand til endring, skyldes dette utrygghet hos de ansatte, frykt for tap av goder eller at det påfører dem ulemper. Der hvor det oppleves stor motstand mot endringer, virker det som om behovet for en ledelse med økt fokus på det menneskelige plan, med en hybrid endringsstrategi for å sikre eierforhold til endringen hos de ansatte, og i tråd med integrator-rollen, står sentralt.
Nøkkelord: Handlingsrom, enhetsledere, ledelse, egenstyrte innleggelser, psykisk helsevern, endringsstrategier og lederroller (PAIE)
Abstract: The topic of this thesis is perceived room for manoeuvre among unit managers at inpatient units within the clinic for mental health and substance abuse, more specifically within the South-Eastern Norway Regional Health Authority. There has been a desire to map how the room for manoeuvre is perceived and to what extent it provides opportunities to consider self-directed admissions as a measure to better ensure 'the right patient in the right bed'. The reason for this interest is that in 2023, beds in mental health care are still being reduced in the specialist health service, while we are experiencing an increasing need for beds. This contributes to creating an acute flow that is often perceived as inappropriate, where patients transferred from acute care units to a lower level of care are in reality inadequate to be managed there. Experience with the provision of self-directed admissions shows that such an offer can help reduce the need for emergency admissions, a measure I therefore believe should be considered for greater implementation to ensure a greater degree of «the right patient in the right bed».
The research question, as it appears on the front page, will be investigated through 3 research questions: How do unit managers perceive their room for manoeuvre? What prevents unit managers from considering self-managed admissions as a measure to ensure the right patient in the right bed? Does the managerial style affect the room for manoeuvre of unit managers to such an extent that it makes it difficult to consider self-directed admissions as an option in their unit? The theoretical framework is related to room for manoeuvre, leadership, change strategies and leadership roles. It is a quantitative survey conducted as an online survey to 131 respondents in the South-Eastern Norway Regional Health Authority, with a response rate of 75%.
The findings of the study show that unit managers experience a relatively high degree of room for manoeuvre. What proves most challenging is the ability to accomplish all the tasks that are expected of them, as well as "seeing" all the employees the way they want. Where there is a high degree of resistance to change, this is due to insecurity on the part of the employees, fear of loss of benefits or that it causes them disadvantages. Where there is great resistance to change, it seems that the need for a management with an increased focus on the human level, with a hybrid change strategy to ensure ownership of the change among the employees, and in line with the integrator role, is central. | |