| dc.description.abstract | Bruk av sosiale medier generelt er et mye debattert tema i samfunnet. Det argumenteres med fordeler og ulemper fra mange kanter. Informasjon, ytringsfrihet, lojalitet, taushetsplikt, kommunikasjon, personvern, etikk og sikkerhet er begreper knyttet til bruk av sosiale medier.
Ytringsfrihet er en grunnlovfestet rett, jf. Grunnloven § 100. Hensikt er at sannhet skal komme frem, demokrati og enkeltindividers frie meningsutfoldelse skal sikres. Dette kommer frem i paragrafens 2. ledd. Den gjelder også i arbeidsforhold. Ytringsfrihet er også beskyttet gjennom artikkel 10 i den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen og artikkel 19 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Begrensninger i ytringsfrihet krever et særskilt grunnlag. Et slikt særskilt grunnlag kan være lojalitetsplikten til arbeidsgiver. Videre definerer arbeidsmiljøloven rettigheter og plikter for ansatte og arbeidsgiver. Arbeidsgivers etiske retningslinjer vil ligge som et grunnlag for utøvelse av arbeidet. Bruk av sosiale medier vil også omfattes av personvernforordningen (GPDR) som kom i 2018 og danner føringer for både arbeidsgiver og ansatte.
Avdelingsledere kan oppleve å stå i situasjoner der handlinger fra ansatte kommer i konflikt med etiske normer og retningslinjer for arbeidsplassen og seg selv. Handlingene kan være innenfor arbeidsmiljølovens begrenseringer og tillatelser, samtidig som handlingene utfordrer en felles oppfatning av hva som er etisk akseptabel atferd. Overordnet mål for denne studien har vært å beskrive hvilke etiske dilemmaer avdelingsledere i kommunen møter i forhold til ansattes bruk av sosiale medier og hvordan de håndterer disse.
Studiet har tatt utgangspunkt i problemformuleringen:
Hvordan håndterer avdelingsledere i Lyngdal kommune etiske dilemmaer knyttet til ansattes bruk av sosiale medier?
Det er benyttet en kvalitativ tilnærming i studien hvor det empiriske materialet er samlet inn gjennom gruppeintervjuer. Det er også benyttet dokumenter fra kommunens arbeid med etiske retningslinjer og bruk av sosiale medier for å bidra til å danne et grunnlag for drøftinger. Videre har jeg studert relevant teori om personalledelse, arbeidsmiljø og sosiale medier.
Resultatene avdekker fire hovedkategorier der ansattes bruk av sosiale medier skaper etiske dilemmaer som avdelingslederne må håndtere: taushetsplikt, ytringsfrihet, etikk og lederkompetanse. Hver kategori inneholder igjen flere kontekstuelle forhold. Ansattes taushetsplikt er regulert i forvaltningsloven og gjennom arbeidsforholdet. Men taushetsplikten er begrenset til å omhandle informasjon som berører enkeltmennesker, informasjon som kan identifisere individer eller personlig informasjon om individer. Informasjon om tjenestetilbud, arbeidsforhold og personlige meninger og erfaringer omkring dette er ikke taushetsbelagt. Her er ytringsfriheten sentral. Denne gir ansatte rom for å kunne ytre seg om forhold i samfunnet. I møtet mellom taushetsplikt og ytringsfrihet, finner man lojalitetsplikten, etiske føringer og retningslinjer. Arbeidsgiver har utformet egne etiske retningslinjer, samtidig må man forholde seg til allmenne etiske oppfattelser og normer. For å håndtere disse utfordringer og grensesnitt er det nødvendig med riktig lederkompetanse.
Alle disse områdene griper inn i hvordan avdelingsledere i Lyngdal kommune håndterer etiske dilemmaer som oppstår som følge av ansattes bruk av sosiale medier.
Empirien viste at avdelingsledere i Lyngdal kommune opplever utfordringer knyttet til ansattes bruk av sosiale medier. Videre fremkom det at lederne i enkelte situasjoner opplevde at rammeverket ikke skapte tilstrekkelig trygghet i håndteringsprosessen. Spørsmålet man må stille seg for veien videre er hvordan man skal forholde seg til disse funnene når man jobber med lederutvikling, rammeverk og styringsverktøy for avdelingsledere i Lyngdal kommune. | |
